Tasjan (som uttales Tætsjn) spilte solo og akustisk, noe som viste seg å være en fordel fordi de gode tekstene hans da kom enda mer i fokus. Noen få ganger viste han hvilken eminent gitarist han er, men lot ikke soloer overskygge sangene. Og vi fikk over tjue av dem, ettersom han ikke forlot scenen før det hadde gått to timer. Publikum lot være å prate under låtene, men svarte med stormende jubel etter minst halvparten. Det var i det hele tatt en minneverdig konsert.
Han begynte med den nakne blueslåta Ready To Die, som handler om å være rede til å dø for en verdig sak, og som blant annet refererer til taxien der Hank Williams døde i baksetet. Her fikk vi høre hans stemmeprakt og herlige veksling mellom lys og mørk vokal. Den morsomme 12 Bar Blues er derimot ingen tolvtakters blues, men handler om tolv barer Tasjan har besøkt, og inneholder sitater fra Bob Dylan-låter. Tasjan spilte også reinspikka poplåter, som Little Movies og den fengende fjorårssinglen Memphis Rain. Han minner en god del om Ryan Adams på disse, mens Dylan er en referanse for flere av hans tekster og for hans folk-stil.
Noen ganger viste Tasjan sin herlige humor, i form av gode historier og introduksjoner til låtene, f.eks. den fornøyelige E.N.S.A.A.T. Forkortelsen står for "East Nashville song about a train", og dette var ikke første gang han nevnte bohembydelen i Nashville hvor han bor. En annen fornøyelig historie var om hotellet i Portland, Oregon, hvor rommene er tematiske og oppkalt etter kjente musikere. Tasjan havnet på Lucinda Williams-rommet og skrev der Lucinda's Room. Mindre morsomt var all den upassende praten hans om narkotika. Han kunne godt ha tonet denne sida ved seg selv.
Bitch Can't Sing var basert på en sann historie og gled over i noen minutter av T.Rex-hiten Get It On. Blant konsertens andre høydepunkt var de sprudlende Out Of My Mind og The Sixty-Six Dollar Blues (om å være blakk), den vakre visa Where The Road Begins og talking-bluesen Streets of Galilee, som han ennå ikke har spilt inn på plate. De to sistnevnte har mange religiøse referanser. Ja, på den selvbiografiske, nesten ti minutter lange Streets of Galilee, snakket han sågar som en predikant og mimret om da han som barn hørte Beatles-plater og så Ted Nugent live, og innså at han måtte ha en elektrisk gitar.I Love America Better Than You ble tilegnet Donald Trump!
Vi fikk også to rolige ekstranumre: Success og en gospel-inspirert sang av kameraten Todd Snider som heter Age Like Wine. Alt i alt var dette en stor konsert med Aaron Lee Tasjan, som burde ha ei stor framtid. Han fortsetter turneen i Trondheim i kveld.
Foto: Johannes Andersen
