Foto: Guro Sommer Værland



Pappasaft avsluttet lørdag releaseturné for deres ferske utgivelse I Verste Velgående (anmeldelse kan du lese her) med en festkveld på Krøsset i Oslo. Etter at Norges farligste band, Aktiv Dødshjelp, hadde fått kickstarta blodomløpet for de fleste til stede var det duket for skikkelig Gla’Core i regi av Pappasaft.

Bandet åpner rett på sak med Brutalt Nasjonalprodukt, åpningssporet fra I Verste Velgående, og det fungerer om mulig enda bedre live enn på plate. Folk er med fra starten og når bandet følger opp med Danseband er det duket for allsang gjennom hele lokalet. Med det er lista satt og stemningen skulle vise seg å holde seg gjennom hele kvelden.

Det tretten låter lange settet er spekket av det beste Pappasaft har å by på, hvert fall frem til de lanserer Pappasaft-øl (here's hoping), og i løpet av kvelden var det mange av publikummerne som tok seg en surfetur på publikum. Vokalist Gard tok seg også en tur ut i publikum. Etter å ha forsikret seg om at en fra publikum som ikke spilte noen instrumenter var klar til å ta over på bass flyttet han seg ned foran scenen. Jens på gitar gav et lynkurs på bass, så var de klare og spilte en låt med gjestebassist mens publikum løp intervaller rundt Gard foran scenen.

På deres nyeste utgivelse har bandet skrevet flere politisk rettede låter enn hva de har hatt for vane å gjøre, men til tross for dette er det fortsatt fokus på lettbeint humor og moro. Dette gjelder også live og dette kommer tydelig frem når de følger opp Legevakta med Norske Bomber og Over streken. Det som i mine øyne gjør at Pappasaft skiller seg ut innenfor punkrock er hvordan de klarer å kombinere humor med alvor og det funker så utrolig bra live. Politiske temaer legger ikke noen restriksjoner på fremføringen og det er god stemning og allsang på i samme stil enten det er Legevakta eller om det er Brutalt Nasjonalprodukt.

Når det nærmer seg slutten og bandet spiller sin egen hyllest til seg selv Konsekvenser Er For Hviledagen dukker plutselig Gards pappa opp på scenen klimprende på en mandolin. Uten tvil et av kveldens store høydepunkter.

Alt i alt var det en festfølelse bare punkrock klarer å skape og bandet hadde full kontroll på alle områder. Imponerende. Når bandet begynner å gå av scenen kommer de ikke langt før de blir overtalt til å ta én til og de avslutter kvelden på topp.
Jeg har lurt litt på hva som ligger i deres selvproklamerte sjanger Gla’Core. Nå tror jeg at jeg vet hva det handler om og jeg liker det.