Foto: Moon Relay/Facebook




Moon Relay bygger mye av musikken sin på repeterende tromme- og basslinjer som fungerer som et backingspor for sporadiske skrikende gitarpartier. Til å begynne med virker det hypnotiserende, men etter flere minutter med det samme lille partiet gjentatt om og om igjen kan det fort krysse grensa mot kjedelig. Støyet er avløseren som leverer payoffen de lange, gjentakende partiene bygger opp til, men det blir for lenge mellom hver gang til at det er engasjerende å følge med på.

Moon Relay gjør seg perfekt som bakgrunnsmusikk når man holder på med noe annet som krever konsentrasjon, for det lille av oppmerksomheten din de opptar klarer de ikke holde på lenger enn et minutt eller to av gangen. Låtene med sitt nesten jazz-aktige, improv-preg er langt ifra like engasjerende for oss som hører dem som for dem som spiller dem.