Foto: Marius Mada Dale



Når Daniel Kvammen og bandet går på scenen, er det med full energi og topp stemning fra første låt. De starter med Ingenmannsland, som er første låt på Vektlaus, det nyeste albumet. Videre fortsetter de med Rykte si. Det er tydelig at Daniel Kvammen er i godt humør og har mye bra energi.

Når han introduserer Karmafaen ber han publikum bli med. Han kjører oss i gang med "faen ta / kva var det dei sa?" Videre fortsetter de med Drauma som neste låt. Daniel Kvammen koser seg på scenen, og stemningen er egentlig bedre der enn den er blant publikum. Publikum er rett og slett litt tamt foreløpig.

Etter Her kjem samtida forteller han at han ble kjent for å skrive melankolske og triste låter, og at vi skal nå få en låt for de som er her for å gråte. Me to er ikkje lagd for denne verda skaper en roligere stemning, og noen i publikum synger med.

Daniel Kvammen er en sånn fyr man bare "må" like. Han virker skikkelig real, rett og slett. Det merkes også når konserten er slutt og han håndhilser på og prater med de som vil ha plater signert. "Hei, Daniel her." Han er den joviale nabogutten, den fyren i klassen alle liker.

Han forteller at han skjønner ikke helt at han får lov til å drive med dette, og at han var nervøs for at ikke folk skulle komme på konserten. Daniel Kvammen vet å sette pris på sitt publikum, og takker for at folk kommer og sier det er de som gjør at han får drive med dette. Med dette dedikerer han neste låt til publikum, og kjører i gang med Eg og du for alltid. Han står lite i ro under konserten, men danser og beveger seg rundt på scenen. Nå begynner også energien å smitte mer over på publikum, og stemninga har blitt høyere også i salen.

Der går fortida er en helt ny låt vi får høre. Den er i fin Kvammen-stil, og er skikkelig go’låt. Videre får vi høre Om du vil ei gong til og Daue fugla. Sistnevnte er en av flere sanger der Daniel Kvammen selv spiller gitar.

Han sier at det er på dette tidspunktet i konserten han spør om vi har tatt med noen dere er glad i, og ber oss bli med på neste sang. Ingen vega utenom starter så vakkert, men blir plutselig forstyrret av en av lyd bak fra slagverket. Daniel Kvammen forteller oss at trommis Thomas er syk i dag i tillegg til at han akkurat har blitt pappa, og ber oss gi applaus til Thomas. Så kjører de i gang med låta igjen. Publikum blir med på refrenget, og det er en rolig, vakker stemning på Rockefeller nå.

Skostredet introduseres ved at Daniel Kvammen sier han kjemper for mye i livet, blant annet ønsker han "så inst inni hjertet at folk skal få klint meir", og derfor vil han kjøre i gang med den største klinelåta. Det er lite klining å observere blant publikum, men stemninga er like fullt meget god nå.

Daniel Kvammen sier selv at å være snål er en hedersbetegnelse, og sier at dersom noen sier vi er rare skal vi svare Fuck deg, helsing 90-talet. Dette er en av de mere rocka låtene hans, og finnes kun som singel og på EPen 1988.

Gatelangs gjennom sorg og synd handler om Oslo, og når den introduseres – i Oslo - som en sang om "den fineste byen i verda" blir det rene publikumsflørten. Du fortjener ein som meg presenteres som siste låt for kvelden etter en drøy time, og blir rene fyrverkeriet. Alt gis på scenen, publikum synger og danser, og gulvet på Rockefeller gynger.

Når de går av scenen, jubler publikum og roper etter mere. Kvammen & co kommer på igjen så å si umiddelbart, og publikum virkelig høylytt hyler "Ja!!!" når Daniel Kvammen spør om vi vil ha en til. Stemninga som i utgangspunktet var på topp, går om mulig enda mer opp, og kvelden avsluttes med Me dansar ikkje for moro skyld.

Det er ikke fullt på Rockefeller i kveld. Det er ufortjent, for denne kvelden har vært helt rå. De som ikke kom denne gangen bør definitivt komme neste gang Daniel Kvammen holder konsert. Det eneste som trekker ned, er at kvelden tok slutt altfor fort.