Foto: Odin Grimstad Skjærseth



Tittelen til denne artikkelen er noe misvisende. Blomst var headliner og det store trekkplasteret den kvelden. Likevel var det kombinasjonen av Blomst og de to oppvarmingsbandene som gjorde det til en sann opplevelse.

Vi fikk servert tre svært unike konsertopplevelser fra Rabagast, Venner og Blomst. Likevel var det påfallende mange fellestrekk hos de tre bandene. De hadde alle norske tekster. De hadde alle sterke og kvinnelige frontfigurer. Og ikke minst så spilte alle tre bandene kompromissløs og alternativ rock.

Rabagast var først på scenen. Det energiske Oslo-bandet hadde svært godt scenetekke og fikk publikum i stemning med sitt skarpe og new wave-inspirerte sound. Jeg fikk veldig lyst til å dra hjem og kline på sofaen etter at de var ferdig med å spille. Heldigvis gjorde jeg ikke det.

 photo 6fe5f144-2e2d-4f27-bc7c-7dcad8dc4eaf_zpsc3iznsnw.jpg

«Jeg fikk hjerneskade» var Dagbladets største overskrift på lørdag. Lite visste jeg at avisa spådde fremtiden min. Venners set med støyete og alternativ prog-rock fikk meg til å tvile på menneskeheten og meg selv. Tekster om jenter med tentakler som går amok på barneskoler ble fremført av deres eksentriske sanger; en ung og blond kvinne ikledd briller, kaps og rulleskøyter. Venner var en fryd for både øynene og ørene. I alle fall i den grad jeg kunne tro det jeg så og hørte.

 photo b286d00a-8e63-40f9-8479-022401633e0d_zpskblgvdom.jpg

Det er nå to år siden Blomst ga ut sin selvtitulerte debut-LP. Vi har ikke hørt så mye fra de i det siste. Men frykt ikke. De er fortsatt et utrolig friskt og lekent punkeband.

Blomst ankom scenen iført fargerike shorts og t-skjorter. Praten sto løst og bandet virket mer enn komfortable på scenen. Det ville ikke si at de ikke var hardtarbeidende utøvere. De utstrålte energi og spilleglede i en så enorm grad at de knapt klarte å holde seg på scenen. Det var faktisk gjentatte ganger at de ga etter og kastet seg løs i den dansende og hoppende mengden.

 photo 22d12692-18d3-44ee-b726-9a8cd45b4c1e_zpslhgol5pg.jpg

Når bandet er så vanvittig til stede, er det lite annet som skal til for at en koser seg som konsertgjenger. Men det skader ikke med fengende popmelodier sunget av en skrikende og mektig Ida Dorthea Horpestad. Cowboy og indianere og Verdt å dø for er barnlige, men råtøffe låter som ville gjort Raga Rockers stolte.

Jeg har lite å utsette på kvelden. Skal jeg klage på noe, så må det være at det er på tide med nytt album fra Blomst. Deres eminente live-evner må promoteres på et eller annet hvis.