Knappe to år etter Hajk la ut sine første demoer på Soundclous, slapp de debutalbumet sitt, Hajk, 10. februar. Et utsolgt Parkteatret er klare for slippkonsert og møter dem med jubel når de går på scenen. De kjører rett på med Magazine, og stemninga er umiddelbart meget bra. Stemningen holder seg videre gjennom Best Friend og litt roligere Flowerdust. Sistnevnte handler om å bli dumpa, men vokalist Sigrid Aase bedyrer at det går bra med henne nå – til latter fra publikum.

 photo Hajk 2_zpsv4foxksp.jpg

Videre fortsetter de med I Don’t Remember, som er en fin sang. Stemningen er fortsatt god på Parkteatret, og publikum klapper med underveis. Videre roer Hajk litt ned med You. Det er en sang der vokalist Preben Andersen får briljere. Egentlig er det en Seinabo Sey-låt, men den kler virkelig stemmen til Preben Andersen.

Stemmene til Sigrid Aase og Preben Andersen kler hverandre virkelig. Begge har klare, sterke stemmer, og det er så vakkert å høre på når de synger Submarine. Det er den andre singelen til Hajk, men den er ikke med på debutalbumet. Det er en fin sang med god rytme, så det er godt den spilles på konserten likevel.

Preben Andersen forteller at de for litt siden var på P3 og måtte covre en låt. Vi får høre en flott versjon av Kids Don’t Wanna Come Home. Det er Declan McKenna som har originalen, men personlig synes jeg Hajk sin versjon er bedre.



Når Hajk setter i gang med sin nyeste singel Nothing Left To Say blir den møtt med umiddelbar jubel. Stemningen på Parkteatret holder seg god gjennom hele kvelden, og det er mange som danser til musikken. Det er vanskelig å plassere Hajk under én spesifikk sjanger, da de har med elementer fra bl.a. både indie og pop. Det som er sikkert, er at Hajk høres veldig kjent ut. Det føles som at jeg har hørt alle sangene mange ganger før, selv om jeg ikke har det.

Etter nydelige Somebody Else går bandet av scenen, men kommer like kjapt på igjen. Denne gangen har de med seg to strykere og ei på fløyte i tillegg. Vi får høre en helt utrolig vakker versjon av Medicine, som er deres første singel. De får velfortjent høylytt jubel og applaus etter den.

Etter en drøy time avsluttes kvelden med Not Anymore. Hajk er lette å like. Det er dansbart. Det er melodiøst. Det er vakkert. Alle som var på Parkteatret har god grunn til å gå fornøyde hjem. Alt stemmer denne kvelden.