Foto: Anne Birgit Kalvik

Karpe Diem har solgt ut Oslo Spektrum hele tre dager på rad. Det er en bragd i seg selv bare det. I tillegg ble billettene solgt ut på kun halvannet døgn. Konserten er hypa veldig opp på forhånd, Karpe Diem har selv bidratt til dette bl.a. ved å uttale at "Coldplay vil føle seg som et billig plastikkjuletre". Det har vært store forventninger til disse konsertene, og det store spørsmålet i forkant var jo om de ville klare å svare til forventningene.

Stemningen i et fullsatt Oslo Spektrum er til å ta og føle på. Når lyset slukkes og Karpe Diem kommer på scenen, står jubelen i taket. Scenen er spektakulær, og laget som en firkant med en scene i bakgrunnen og et platå midt i Spektrum. Publikum omkranser scenen fra omtrent alle kanter.

Karpe Diem starter kvelden med et skikkelig smell med Attitudeproblem. Lyden sitter ikke helt i starten, men det bedres heldigvis ganske kjapt. Chirag forteller oss om når faren hans kom til Norge, og sier at "Ingen som er i dette bygget så denne dagen komme". Denne kvelden er det lett å være glad for at den har kommet.

 photo karpe004_zpsulsxfkuw.jpg

Omtrent hver låt som kommer blir møtt av umiddelbar jubel. Publikum kan tekstene, og både synger og danser med. Karpe Diem har ikke spart på noe, og det er et helt vanvittig rått lysshow. Det er både røyk, flammer og fyrverkeri. Scenen utnyttes til det fulle der de selv beveger seg rundt, samtidig som at hele bandet faktisk flyttes underveis.

Etter flere av låtene fra de siste årene, blant annet en versjon av Spis din syvende sans der ei fra publikum får bli med opp på scenen og synge med Chirag, går vi tilbake i tid. Vi går tilbake til 2003, og får høre Glasskår som de spiller live for aller første gang. Etter Kunsten å være inder går vi enda lenger tilbake, til Hammersborg ungdomsklubb og 2001. Magdi sier at "synes dere vi er politiske nå skulle dere sett unge Karpe Diem." Balltre med pigger på har de sikkert spilt live 100 ganger, men den er aldri spilt inn.

Etter Hus/hotell/slott brenner der Magdi dirigerer publikum med på sang, spør han oss om vi har det bra og sier at han ikke tror de klarer å skjule at de også har det bra. Det ER tydelig at de har de bra. Det er lett å se at Magdi og Chirag storkoser seg på scenen og de har god kontakt med publikum under hele konserten.

 photo karpe002_zpszbcd1bux.jpg

Magdi forteller oss at han skal si noe på arabisk fordi at han kan ikke huske sist han hørte noen si noe offentlig på arabisk i en positiv setting. Så starter han med en helt nydelig intro til Tusen tegninger. Det er så vakkert, så rørende vakkert, og publikum lyser opp med lyset fra telefonene.

Etterpå forteller Magdi at "når det er som mørkest har jeg bare lyst å danse". Det er tydelig at han koser seg der han danser og synger Den islamske elefanten. Stemningen er på topp både på scenen og i salen.

På en helt sjukt bra versjon av Au pair heises platået med Chirag og Magdi på, og åpenbarer et basseng under. Dansere fyller scenen og bassenget. Det er så vanvittig bra. Hele konserten tas lissom et steg videre.

Under Byduer i dur er hele Spektrum er med. Nesten alle hopper, både de som har ståplass og de som har sitteplass. Hele Spektrum lever. Det er rett og slett vakkert.

 photo IMG_1019_zpsmznun2pq.png

Vi har passert 2 timer og vel så det når hele taket senker seg over scenen. Chirag og Magdi kommer gående oppå, og tar scenen til et helt nytt nivå med dette. De avslutter kvelden med en knallbra versjon av Lett å være rebell i kjellerleiligheten din.

Det er så rått. Ord strekker ikke til for å beskrive hvor bra denne kvelden har vært. Magdi og Chirag er ikke bare et par gamle fyrer som prøver å være en del av ungdomskulturen ved å se på Skam. De ER en del av ungdomskulturen. Det å være i Oslo Spektrum denne kvelden er noe jeg unner alle. For det svarte ikke bare til forventningene, det oversteg dem totalt.