Foto: Terje Dokken



Kvinnebedårer, en gitarvirtous og et geni med låtskriverpennen. Men også en artist som enten er skikkelig "på", eller så er han ikke det.

Forrige gang, forøvrig hans aller første konsert i storformatet i Oslo, var han ikke på i det hele tatt. Jetlagged og småsur ble konserten hans høsten 2013 et skuffende antiklimaks etter store forventninger.

John Mayer photo 20170508_0303_zpsrbmguubi.jpg

Denne gangen derimot, skulle det meste stemme. Med den hyggelige nye platen The Search For Everything i reisevesken, og med etterlengtede comeback av trommeslager Steve Jordan og bassistnomaden Pino Palladino (Paul Young, D'Angelo, The Who) i besetningen var det meste klart for at vi skulle få en praktaften i Oslos storstue.

Han startet med indrefileten i albumkatalogen sin så langt, nemlig Continuums Belief og I Don't Trust Myself (With Loving You). Bandet låt deilig tilbakelent og disiplinert bak Mayers lekne gitar og signaturfylte røst. På tredjelåta Something Like Olivia fikk andregitarist Isaiah Sharkey skinne, og den gode kjemien innad i bandet var å ta og føle på i et sprengfullt Oslo Spektrum.

John Mayer photo 20170508_0005_zpstfjxvnma.jpg

Produksjonen var enkel og smakfull, og konserten var også delt inn i seksjoner. Og etter en leken halvtime som sluttet med den funky Still Feel Like Your Man fikk John Mayer oss helt for seg selv sammen med sin akustiske gitar i Daughters, Stop This Train og publikumsvinnerne Neon og Tom Petty-klassikeren Free Fallin'. Med en idyllisk hage på storskjermen og en romantisk bro plassert midt på scenegulvet, ble det en melankolsk avdeling med glimt i øyet - spesielt da han tok Neon til nye høyder og vi fikk en oppvisning i akustisk gitarspill.

John Mayer Trio har blitt et begrep etter den praktfulle liveplaten Where The Light Is fra 2008. På denne turneen er Mayer som sagt gjenforent med Jordan og Palladino, og det betydde også et trio-comeback midtveis i konserten der inspirasjonen fra Stevie Ray Vaughn & Double Trouble, Cream og The Jimi Hendrix Experience skinte igjennom.

John Mayer photo 20170508_0348_zpsjhl1vajf.jpg

Trio-avdelingen startet med en låt av sistnevnte, med en busy Palladino på bassen og Mayers hissige Stratocaster i front på Hendrix' Wait Until Tomorrow.

Konserten var allerede en triumf før Mayer satte inn et ekstra gir med et lunt og overskuddspreget sett i det hele bandet returnerte til scenen og vi fikk en hitparade med blant andre Who Says, allsanglåten Dear Marie og Why Georgia før han gikk av scenen for første gang.

Det ble fire nye låter i løpet av kvelden, og den siste av de ble den fineste, da alle Oslo Spektrums mobiltelefoner lyste opp arenaen på den vakre In The Blood. Og som en ekstra "Epilogue" fikk vi Mayer bak det hvite pianoet i You're Gonna Live Forever In Me før han forsvant av scenen for godt etter to timer.

Mayer andre innendørsbesøk i Oslo kan fort bli vanskelig å matche, med en praktfull setliste, god lyd og et band som boblet av spilleglede, kjemi og ferdigheter. Og selvfølgelig er konserten i 2013 tilgitt forlengst!