Foto: Marius Dale



Norwegian Wood feirer 25-årsjubileum i år, og årets festival er «hjemme» igjen på Frognerbadet. 25-årsjubileet markeres med en helnorsk lineup, noe jeg synes er både tøft og bra.

Fredagskvelden kjøres i gang av Oslo Ess. Det er litt glissent med publikum når de går på scena, men det legger ikke noen demper på kvelden. Oslo Ess gir alt med én gang, og vi får høre både Caroline og Konge uten ei krone på rappen.

Stemninga er bra på scenen og blant publikum, som det kommer til stadig flere av. Videre får vi høre blant annet Luffervisan og Klin gærn. På spørsmål fra vokalist Åsmund Landestad om det «er noen som var her i går» kommer det dårlig med respons, noe som tyder på at det er fansen som har møtt opp.

Simen Stensland på keyboard har blitt lånt ut fra OnklP og de fjerne slektningene, og det mottas godt blant publikum. Når Åsmund Lande sier han hørte det ble ropt ut ønske på låt, roper noen at de vil ha solo på Simen. De spiller så Det brenner under beina mine

Det er nok ikke bare finværet som gjør at svetten renner av gutta på scenen. De gir virkelig alt. Lyden er meget bra, så for publikum er det bare å kose seg. Videre spiller de blant annet Gaselle i Tigerstaden og Hardt mot hardt, som er den nyeste låta deres.

Når de skal spille Kjøtt og blod forteller Åsmund Lande at det er en låt han tror de ikke har spilt live siden de spilte på Norwegian Wood i 2012.

Over stokk over stein synger publikum med, men Amerika er det som blir kveldens høydepunkt. Åsmund Lande sier han vil ha publikum med, og bakteppet faller og viser USAs flagg. Oslo Ess gir alt, publikum gir alt, og fredagskvelden på Norwegian Wood 2017 er virkelig i gang.

Til slutt avslutter Oslo Ess som de alltid gjør, med Alt jeg trenger. Publikum bes om å bli med på siste vers, og når Oslo Ess gir seg etter én time gjør de det på topp.