Foto: Marius Dale



Når OnklP og de fjerne slektningene går på scena, er stemninga meget god blant publikum. De starter med Endelig hjemme, som de har pleid å gjøre i det siste. Lyden er ikke helt på topp i starten, men blir heldigvis bra etter et par låter.

Vi får høre Panderosa og B-film, og stemninga er på topp – både på scenen og blant publikum. Det er ingenting som typer på at Åsmund Lande, Simen Stensland eller Knut-Oscar Nymo er slitne etter konserten med Oslo Ess bare to timer tidligere.

OnklP kan fortelle oss at «første gang jeg stod på scenen med Oslo Ess var her». Stemninga er rå hele kvelden gjennom, og vi får videre høre En til.

Hellig gral, som vi fikk høre første gang på den siste konserten deres på Rockefeller, fikk nettopp en temmelig dårlig anmeldelse. OnklP sier han gleder seg til å spille låta, og sender et lite stikk til anmeldelsen. Publikum ser ut til å gi f i anmeldelsen, og låta blir godt mottatt.

Når neste låt er Noia kommer Jaa9 på, som tradisjonen er. På en konsert med OnklP og slekta hører Jaa9 med også, og han bidrar videre på blant annet Munner å mette.

Videre får vi høre blant annet Dem og Myk landing, som er et par av mine personlige favoritter. Vi får også høre Et skritt, som er den andre nye låta som ble sluppet den siste uka.

Narkourpresenteres ved å henvise til vannsklia rett ved siden av scenen, og følges av Smil. På Stor i Japan bes det om å «få se henda opp», og publikum adlyder.

Konserten avsluttes tradisjonen tro med Styggen på ryggen. Stemninga er god og allsangen viser tydelig at det er den største låta til Slekta. Likevel blir dette for meg kveldens svakeste låt, dessverre.

Til tross for det; Stemninga har vært knall, slik den pleier å være på konsert med Slekta, hele konserten gjennom. Bandet gir alt, publikum digger det og er med.
Selv er jeg happy over å ha fått Dem og Myk landing. Så alt i alt har det vært en meget bra konsert.