Foto: Lars-Ove Håhjem


Arrester meg gjerne, men for inntil to dager siden kjente jeg ikke til noen av sangene til denne kveldens headliner, svenske Zara Larsson. Jeg hadde nok sikkert hørt en låt eller to tidligere, men uten at dem verken hadde satt seg eller at jeg var klar over at det var pop-idolet Zara som hadde dem, og dermed ble faktisk overraskelsen stor da jeg så at opptil flere av hennes låter var enten i nærheten av eller passert 500 millioner avspillinger på Spotify. Med andre ord en meget populær artist som entret scenen sist av alle under årets utgave av Ålesund Live, en halv time etter oppsatt spilletid.

Sett bort i fra den lille forsinkelsen så ble det faktisk stort sett en meget trivelig time, for det var ikke tvil i at Zara Larsson kan å synge og hun viste også at hun innehar dansekunnskaper. At hun i tillegg var av den utadvendte sorten av popartister gjorde sitt til at publikummet i Ålesund verdsatte det hun leverte.

For meg ble det likevel noen dødpunkter, rett og slett fordi låtene ikke klarte å fenge meg, men hva har egentlig det å si i det store og det hele, hva en skjeggete og "grinete" halvvoksen mann som stort sett hører på musikk langt unna denne sjangeren mener. Og jeg nekter ikke, det var enorm stemning blant publikum som virkelig satte stor pris på låter som blant andre Never Forget You, TG4M og So Good, før det hele ble avsluttet av Symphony og Lush Life.

Jeg ble ikke en del av Åge-menigheten tidligere på lørdagskvelden og jeg ble heller ikke en del av Zara-menigheten, men jeg fikk et større innblikk i pop-fenomenet Zara Larsson. Og jeg forstår det, selv om det aldri blir min bane, men akkurat nå innehar Zara DET, det DET-et som alle popmusikere drømmer og søker etter. Samtidig som hun også leverte fra scenekanten sammen med både bandet og danserne sine.