Foto: Kristoffer Rye
Det er ingen som helst tvil om at The Weeknd har vært en av verdens aller største artister de siste årene, og publikum kjenner sin besøkelsestid når verdensstjernen gjester Koengen og Bergen midt i veldig manges ferie. Og med en deilig bukett med hiphop-acts før ham på scenen, borger dette for å kunne bli en skikkelig høydare.
Dårlig Vane åpner ballet allerede i sekstiden, og de leverer som alltid varene. Det er på ingen måte fullt ennå, men noen tusen er på plass allerede nå for å få med seg Loddefjordklikken, og selvfølgelig for å suge inn litt festivalstemning. For det er jo det dette er; en fem timer lang festival med relativt solid line-up. Dårlig Vane har publikum med seg fra første låt, og vi får en halvtimes tid med både hopping og allsang.
Etter en halvtimes pause, står Cezinando på scenen. Det han har fått til siden han vant Urørt 2016, kan ikke kalles annet enn en imponerende kometkarriere. Han har rukket å bli en av våre største artister på bare litt over et år, og ingenting tyder på at Oslorapperen blir noen døgnflue. Gutten har allerede lugget med seg priser både under P3 Gull og Spellemann. Han har enormt mye å komme med, og også han klarer lett å få med seg et stadig mer folkerikt publikum på allsangen.
Klokken er ikke mer enn åtte når kveldens første internasjonale storhet skal på scenen. Nå er det ingen ringere enn Bryson Tiller som skal gjøre jobben i det bergenske solskinnet. Introdusert av et DJ-sett på et knippe låter, entrer han scenen, og som de før ham, gjør han jobben. Imponerende mange henger med på tekstene hans, selv om allsangpartiene som de to foregående artistene får til, ikke funker her. Men du verden for en stemning. Både på godt og vondt. De fleste er superfornøyde, men her er vi også kommet til kveldens første slåsskamp i publikum. I alle fall der jeg står. 21 minutter fra slåsskamp oppstår mellom 3-4 personer, til det kommer vektere, er utvilsomt under enhver kritikk. Heldigvis løser det seg lenge før de kommer, men dette er en episode som var ekstremt nære å eskalere. Selv må undertegnede hjelpe en ung jente som blir dyttet overende i tumultene opp fra bakken, før hun blir trampet på av flere andre mennesker som også ufrivillig blir skubbet på som følge av slagsmålet. Det her er altså den første av tre like hendelser i løpet av kvelden. Og det er kun akkurat der jeg står plassert. Det skal sies at vekterne er kjapt på plass de andre gangene, men en person som er involvert i den første episoden, er også involvert i neste. Han burde kanskje vært bortvist fra området? Vel, nok om det.
Det er klart for kveldens hovedattraksjon. The Weeknd har tatt store steg fra den gang han fikk turnere med Drake. Den gang var han helt ubrukelig på scenen. Det er han på ingen måte nå. Musikalsk sett leverer han og bandet så det holder. Alt er smooth, og jeg finner ingenting spesifikt å peke på lenger. Plettfri forestilling både fra han og bandet. Likevel er det heller ikke noe ekstraordinært her. Men for mange ser det ut til å holde.
Fra han åpner med gigahitten Starboy, via hits som Die for You og Secretstil avslutningen med I Feel It Coming, dandert med fyrverkeri, og ekstranummeret The Hills, har han det unge publikummet i sin hule hånd. Men det er nok mer stjernestatus enn showmanship eller veldig gode låter som gjør det. For selv om han har drøssevis av hits, synes jeg at det blir en smule generisk og kjedelig i lengden, til tross for at lengden i kveld bare er én time. Veldig kort set for en headliner, men det er heller ikke slik at jeg står og håper på mer. Slik sett en fin dag på jobben for The Weeknd. Han trenger ikke akkurat å slite seg helt ut for honoraret i kveld.
Alt i alt blir dette en bra kveld, selv om jeg musikalsk sett synes at det mest interessante er over etter at Dårlig Vane og Cezinando har spilt. Så må jeg også nevne at jeg muligens blir litt distrahert av tumulter, slåssing og kids som er så fulle at de spyr i folkemengden og nærmest ikke er i stand til å ta vare på seg selv. Men du verden; The Weeknd er en solid booking!
