Foto: Tommy Lund-Pettersen



Jeg må innrømme at det var me en viss skepsis jeg gikk til konserten med Craig David. Mannen hadde sin storhetstid for 15 år siden og dengang blei han beskrevet som veldig fløtepus. Han var faktisk så glatt at han blei påstått å inneholde 70 % karamell, i stedet for vann.
Konserten begynner ganske kaotisk, der artisten mikser raskt fra sang til sang. Jeg frykter at det blir en karaokeversjon av det usammenhengende Matoma-showet et par dager tidligere. Heldigvis roer David ned tempoet, slik at vi får noe ut av sangene.

Konseptet TS5 går ut på at Craig David er Dj og synger oppå sangene han spiller. Det kan kanskje høres ut som karaoke, men konseptet er ikke så langt unna hvordan rap begynte. Artisten spiller mest andres sanger, men også sine egne hits. Det er ingen tvil om at de mest populære sangene blant publikummet på Kongescenen er hans egne sanger.

David er innom mye forskjellig musikk, men hovedsakelig svart, amerikansk musikk som rap, r’n’b og soul. Selv om det er litt spredd dansing blant publikum er det mulig at konseptet hadde fungert bedre på en mørk nattklubb enn på en utescene i sommersol. Han gjør gjerne noe eget ut av sangene som å rappe over Destiny’s Childs Say My Name og synge en av sine egne r’n’b-hits over beats fra en Dr Dre-sang. Craig David viser at han er god på å både rappe og mikse låter, men det er fortsatt den fløyelsmyke stemmen som er hans sterkeste kort. Han avslutter med å få allsang til 7 Days og en rapversjon av hans monsterhit Fill Me In. Jeg foretrekker den første, men det ser ut til at publikum er fornøyde med avslutningen også. Mannen har i alle fall ikke glemt gamle kunster.