Foto: Johannes Granseth, Øyafestivalen



Det er mange som trosser regnværet, og møter opp for å se Silja Sol på årets Øyafestival. Det er ingen tvil at de glade poplåtene hennes hadde passet enda bedre i strålende solskinn, men samtidig lyser musikken opp i det grå været.

Silja Sol kjører i gang med Ta fyr og Ni liv, men har litt oppstartsproblemer med lyden, sannsynligvis på grunn av regnværet. Heldigvis blir lyden bedre etter hvert, og den lyse, fine stemmen hennes når godt ut. «Så fint å se at så mange har funnet veien helt hit til Bergen, holdt eg på å si», sier Silja Sol, og sier hun kjenner seg hjemme.

Hun har god energi, og selv om regnet legger noe demper på stemningen er det flere i publikum som beveger seg med til musikken på Semmenemme.

Det blir litt småkleint med pratingen hennes mellom sangene, der hun gjentar seg selv litt. Hun sier hun føler seg hjemme når det regner, og at hun er glad for å være her. Selv om publikum kommer med noe jubel når hun synger «E det nokke stemning her?» er det litt tamt blant publikum. Det stadig økende regnværet kan nok ta en del av skylda her også.

Stemninga stiger iallfall utover konserten når regnet minker, og Silja Sol ser også stadig mer fornøyd ut. Siste låt ut er Dyrene, som også er sangen som gir mest liv blant publikum, og gir en fin avslutning på konserten.