Det er onsdag, det regner som besatt, og det er tid for første dag av Øyafestivalen 2017. Å være en festivalgjenger kan være utfordrende når gjørma enkelte plasser når godt over skohøyde, men lite er vel som litt oldschool thrash metal for å bøte på humøret.

Testament er et av de virkelig store thrash metal-bandene fra slutten av 80-tallet. De nådde aldri helt superstjerne-status, selv om de to første albumene, The Legacy og the New Order, henholdsvis fra 1987 og 1988, er regnet som noe av det ypperste sjangeren har å tilby.

Gamlegutta spiller på Vindfruen, scenen som ligger vegg i vegg med hovedscenen Amfiet, og som heldigvis har noen gode trær man kan gjemme seg under om det skulle bli for hardt. En god del folk har møtt opp, men helt stappa er det ikke når de starter opp.

Testament er virkelig et band som gir full spiker, og instrumentmestringen vi bevitner på årets første dag skal det bli vanskelig å toppe. De to gitarene som okkuperer høyre og venstre side av scenen utmerker seg med virtuøse soloer og intrikate harmoniske partier, og til og med et godt gammelt par skinnbukser er å skue der oppe. Lyden er helt grei, selv om gitaren på venstre side av scenen ligger veldig lavt i miksen og har en tendens til å drukne (no pun intended) i lydbildet.

Vokalist Chuck Billy vandrer hvileløst frem og tilbake mens han mellom brølene sine spiller luftgitar med et merkelig mikrofonstativ har bører rundt på. Vokaljobben står til godkjent, men kunne godt ha vært levert med litt mer energi. Han har noen ordentlig grove growls til tider, og da bringes tankene til et ekte norsk skogtroll (i positiv forstand).

I slutten har bandet bestemt seg for å gi en oppvisning av de sjeldne i grenen oldschool thrash metal. Over The Wall og Practice What You Preach kommer som perler på en snor og det er vanskelig å ikke la seg imponere.

Mellom et par av låtene går vokalist Chuck fremst på scenen, viser fingeren opp mot himmelen mens han messer “FUCK THE RAIN!”, og oppsummerer med det hele dagen.

Bilder: Per-Otto Christiansen