Foto: Per Ole Hagen
Ryan Adams er en rockestjerne. På tross av hans blanding av country og alternativ rock så er han til syvende og sist en rockestjerne. Det er tydelig der han står på scenen. Musikken matcher sommersola perfekt, enten det er upbeat eller hakket mer nedstrippet. Det hjelper på inntrykket at han innimellom snakker litt til publikum mellom sangene. Noe av den urørlige rockestjerne-auraen han utstråler forsvinner med hvert ord. Han bryter dog aldri helt isen og det blir fort upersonlig der han lirer av seg låt etter låt.
Låtene er fremført med kirurgisk presisjon og etterlater ingen illusjon om at Ryan Adams er så shabby som han prøver å se ut. Hele prosessen er et velsmurt maskineri. Da blir ingen skuffet, men det etterlater ingen rom for overraskelser. Det er jo hva man forventer av artister av dette kaliberet. De leverer gjerne akkurat det de skal, og sjeldent noe mer.
Ryan Adams er en rutinert musikker som holder en god konsert bestående av enkel rock i en fantastisk sensommersol. Alt er tilrettelagt for at man skal stå der og nyte musikken i relativ ro. Selv om konserten ikke blir et sterkt minne blir det i hvert fall en fin opplevelse der man lar seg rive med og nyte enkel rock i godt vær.
