Torsdag var helt klart en dag i vestlandets tegn på årets Øyafestival. Etter at Sigrid overbeviste på Vindfruen tidligere på dagen, er det John Olav Nilsen & Nordsjøen sin tur til å avslutte fra teltscenen Sirkus. Det har blitt mørkt, og det passer perfekt.

En stor skjerm med med stemningsfulle maritime videoer over et bakteppe av synth-melodi introduserer oss for bandet i kveld. John Olav selv kommer ikke på scenen før åpningslåta Fra Vin Til Vann er dratt i gang, og starter rett på vokaljobben. Det er helt perfekt lyd i teltet, og det er en helt utrolig stemning, selv om mange nok er oppe på hovedscenen og ser på The XX.

Låtene fra årets skive med Nordsjøen-prosjektet er vel gjennomført, men ekte gjensynsglede vises ikke fra publikum før Ikkje Fåkk Med Kjærligheten fra det første albumet med Gjengen lyder over speakerne. Og for en gjensynsglede. Dette skal vise seg å bli symptomatisk for kveldens konsert. Det er veldig tydelig at John Olav Nilsen & Gjengen-låtene har spilt seg inn i den norske kulturarven, og når Eurosport kommer litt senere i settet er det så mørkt, så trist og så inderlig at jeg nesten måtte ta meg en pause utenfor teltet etterpå.

Jeg kan sjelden huske å ha hørt like høy allsang som når bandet spiller Hull I Himmelen et par låter senere. Jeg er ganske sikker på at mange oppe på The XX snudde hodene og lurte på hva som egentlig foregikk nede i teltet, og stemningen var magisk. John Olav virker dog litt fraværende, og sier ikke et ord. Han lar materialet snakke for seg selv, og snur ryggen til publikum mellom hver låt. Dette er åpenbart et stilistisk grep, og jeg har egentlig ingenting imot det, det føles på en måte litt enigmatisk.

Alt i alt, en nærmest perfekt avslutning på en bra Øya-dag.

Foto: Tor Orset