Foto: Helge Brekke, Øyafestivalen
Når Kaja Gunnufsen går på scenen er det ganske så diskret, uten masse liv og leven. Samtidig er det ingen tvil hvem som eier scena fra det øyeblikket hun står der. Hun virker både fornøyd og komfortabel, og alt stemmer fra første øyeblikk. Lyden er perfekt, og den lyse, fine stemmen hennes høres så godt der hun kjører rett på med Kvinneforum og Faen ta.
Etter de to første låtene spør hun oss om vi er «klare for noe motherfuckings visepop?». Det er dette som er Kaja Gunnufsen! Dama har tæl, det er ingen tvil om det! Det merket vi jo også da hun tok saken i egne hender for å få musikken sin spilt da radio ikke gjorde det. Når man lytter til tekstene hennes – og det bør man gjøre! – merker man det også godt. Tekstlinjen «Du er kjipere enn en lunken Clausthaler» (Desp) er et godt eksempel på dette.
Kaja forteller oss at hun spilte på Øya for fire år siden, og at det gikk ikke så bra. Ved et uhell gjorde hun noe som lignet en nazi-hilsen, og endte opp med at hennes første anmeldelse ble slakt. «At Øya tenker at de vil ta meg tilbake er helt rått». Ikke bare ville Øya ha Kaja tilbake, Kaja kom tilbake til Øyas største scene – og det er velfortjent. Selv om en del blant publikum småprater underveis i konserten, er det musikken som får lov å stå i fokus.
Brillefint introduseres med at den «handler om at Sylvi Listhaug er ei fitte», noe som får fram både litt jubel, applaus og latter.
Før Årets beste fest sier Kaja det er fint hvis vi kan danse. «Jeg liker ikke å danse selv, iallfall ikke sånn i offentlighet. Så fint om dere kan ta ansvar». Det er ikke så mange som danser blant publikum, men jammen smådanser en smilende Kaja litt på scenen selv.
Det er mye jubel og applaus etter sangene hennes, og publikum er ikke vanskelige å be når hun forteller om «en drøm, en drøm som jeg har hatt veldig lenge. (…) Jeg har alltid hatt lyst å stagedive». Hun forteller oss hvordan hun skal få gjennomført den «mest organiserte crowdsurfen i historien» på slutten av siste låt. Når hun får oppfylt drømmen sin på slutten av Gutta krutt, kan man ikke annet enn å smile.
Kaja avslutter konserten med velfortjent applaus, for denne konserten var virkelig feel-good og en god start på helga.
