Foto: Helge Brekke, Øyafestivalen
Daniel Kvammen kommer smørblid ut på scenen, i mørke klær og NASA-pilotjakke, som en kontrast til resten av bandet som er kledd i helhvitt. Energien er på topp fra start, og han danser rundt på hele scenen slik han pleier å gjøre. Etter Ingenmannsland og Rykte si spør han om folk er klare for helg. Han er tydelig ikke fornøyd med responsen, og sier vi må bedre, hvis han skal gi alt han har. Når han spør igjen kommer det et høyt og tydelig «JAAA!».
Det er ganske fullt både foran scenen og i bakken bak. Det er en del som synger og danser med, men det er mest blant de som står fremst. Daniel Kvammen vet å sjarmere sitt publikum, og energien er på max hele tiden. Han utstråler en vanvittig glede, og viser tydelig at han koser seg på scenen. Samspillet både mellom Kvammen og bandet, og innad i bandet, er meget godt. Det er særlig jubel blant de som står fremst, mens publikum lengre bak tar det mer med ro.
Me to var ikkje lagd for denna verden introduseres som «en sang for de som har kommet hit for å bli veldig, veldig trist». Dessverre er det altfor mye prat blant publikum under låta, men det er ikke Kvammen sin skyld. Denne låta er for meg personlig et høydepunkt på denne konserten, som det vakreste øyeblikket.
Daniel Kvammen kommuniserer mye med publikum, både underveis i sangene og mellom sangene. Han forteller at han har jobbet hardt for å stå på denne scenen, og at når han ser seg rundt er den for liten. «Har ikkje kommet hit for moro skyld, har ikkje kommet hit for noe forbanna tull. Me dansar ikkje for moro skyld». Med dette møter Daniel stor jubel, og det er allsang på refrenget. Det er også en del som danser med, særlig blant de som står foran scenen.
«Ein ting som driv meg like mye som musikk, e kjærleik», sier Kvammen, og introduserer med det kveldens siste låt; Du fortenar ein som meg. Stemninga er på topp, og det blir en knallslutt på konserten.
Jeg savner en gjesteopptreden med Lars Vaular og den nye låta Som om himmelen revna. Den hadde jeg håpet å få høre i løpet av kvelden. Lyden satt ikke lyden helt som den skulle, og vokalen svikter litt nå og da. Likevel kan vi stort sett ignorere det, for både Kvammen og band ga alt og energien var langt mer enn 100%.
