Foto: Erik Moholdt
Cosimas melankolske r’n’b høres ut som noe med litt særpreg i studioversjonen. Hun har innlevelse og intensitet i stemmen som er sjelden for sjangeren. På scenen er det dessverre overdose føling.
Dessverre gjør Cosima et totalt mislykket forsøk på å være Beyonce. Masse følelser skal ut, og da må det selvfølgelig vokalonani til. Hun virker allergisk mot å holde en tone, og skal ronke opp og ned skalaen på hver eneste sang. Det er helt jævlig å høre på. Sytende føleri fra ende til annen.
