Foto: Johannes Granseth
Hester V75 er kanskje den mest patriotiske Bergensrappen, og definitivt Norges dårligste bandnavn. De baner ikke sin egen vei, men følger i sporet til alle andre Bergensrappere som har kommet før dem. De har en helt standard flow over helt vanlige beats som like gjerne kunne vært A-laget sine. Likevel er det noe ved Hester V75 som overbeviser.
De funker svært godt i en livesetting hvor låtene som er kjedelige på plate får et nytt liv. De utstråler en selvsikkerhet som er på grensen til arroganse, men det virker samtidig som de oppriktig har det gøy. De er energiske og karismatiske og lager fra og med første låt fest i publikum. Uansett hvor gira man blir så er det gøy å se dem på scenen. Tekstene deres kan ofte bli preget av punchlines og enkle rim, og det er klart best når de styrer unna dette og gir seg selv litt mer å gå på, litt mer dybde. Dette finner vi i settets høydepunkt, låten Gåte. Den har en god tekst, en spennende beat og låta funker enda bedre i en livesetting.
Det verste med hele settet er klart når Mato Polo spiller sin sololåt Ikkje min feil. Innspillingen av låta er grei nok, med en mild autotune brukt som et stilistisk grep. På konserten skrus denne autotunen opp til hundre og det høres helt grusomt ut. Det tar litt tid før jeg skjønner at det ikke er en parodi. Heldigvis tar to av hestene senere av seg tskjortene som en avledningsmanøver, og sololåta til Mato Polo blir et fjernt minne. Hester V75 henter seg inn igjen med låta "Syv til fem", og konserten ender opp med å være mye bedre enn man kunne forventet på forhånd.
