Foto: Therese C Wangberg
Selv om bandet spiller låter fra hele karrieren, er det ikke akkurat best of de kjører gjennom i kveld. Det er jo ingen krise når stort sett alle låtene deres fungerer fint live. De er litt punk, litt hardrock og veldig boogierock. Bandet funker best når det går fort og punka. Når de roer det ned forsvinner også de raske gitarriffene som gjør bandet bra.
Noen ganger går det litt over styr. Det høres at de ikke har spilt så mye sammen i det siste da de plutselig i et rifforama spiller i utakt. Det virker ikke som at de vil samme vei. Heldigvis tar de det fort inn igjen. Stort sett spiller de med en solid intensitet og spiller da fletta av de fleste. Mot slutten av konserten kommer de kjente godlåtene også. Toys and Flavors er kanskje deres mest catchy låt og et solid høydepunkt til nå. I’m In The Band er en rask, kontant rocker. No bullshit, just rock’n’roll.
Ekstranummerne ikke bare overgår, men er fullstendig overlegne resten av konserten. Killer-låta By The Grace Of God skaper er voldsomt liv i teltet før de avslutter Øya med en heidundrende og spinnvill (Gotta Get Some Action) Now
