Britiske Alt-J slapp i juni sitt tredje album ‘Relaxer’, oppfølgeren til 2012s ‘An Awesome Wave’ og 2014s ‘This Is All Yours’. Derfor var det forventet at mesteparten av settet til trioen ville bestå av nytt materiale da de headlinet Trondheimsfestivalen Pstereo sin første kveld. Men det var en god blanding av de tre albumene publikum fikk servert, med hovedtyngden fra bandets første og desidert mest populære album.

På en scene delt inn i tre “bur" sto medlemmene i hver sin bås gjennom hele konserten, tilsynelatende stort sett uten å ha noen kontakt eller kommunikasjon med hverandre. De såkalte burene besto av lys-påler som sammen med resten av sceneoppsettet utgjorde et imponerende lys-show. Dette jobbet definitivt til et svært stillestående bands fordel, gutta gjorde ikke mye ut av seg der de sto i mørke klær, knapt rørte på seg gjennom hele konserten, og ikke kommuniserte noe særlig mer med publikum enn de gjorde med hverandre.

Musikalsk er guttene nesten i overkant rutinerte, til den grad at det går ut over innlevelsen. Om de koser seg der oppe på scenen, er det umulig for publikum å ta del i dette, eller i det hele tatt å legge merke til det. Det hele går på autopilot, uten glimt i øyet. Men om Alt-J er ment å være et band med glimt i øyet i utgangspunktet, kan jo diskuteres. Likevel var det i stor grad vellyd som veltet utover publikum denne kvelden. Vokalist Joe Newman slet litt med vokalen her og der, med sure toner som ikke helt matchet de delikate melodilinjene man kjenner fra platene, men i det store og hele fremførte de musikken godt. Ikke alle låtene er like imponerende live, men godbiter som ‘Fitzpleasure’, ‘Taro’, ‘Every Other Freckle’ og ‘In Cold Blood’ fikk publikum til å svaie med til musikken langt ut over området. Et annet høydepunkt i konserten var ‘Left Hand Free’ hvor både band og publikum våknet til litt. Men den hypnotiske subtile rytmen hvor dominerende gjennom hele konserten, avsluttet med kjempehiten ‘Breezeblocks’ før publikum strømmet ut av festivalområdet rundt midnatt.