Foto: Alex Hoel



Da Ina Wroldsen går på, er det noe luftig blant publikum, men det er fortsatt temmelig tett foran scena. Første låt er Places, som egentlig er en låt hun har i samarbeid med Martin Solveig. Samidig som hun synger vises det levende bilder på skjermen bak. Fra mitt sted er lyden ikke helt på topp. Jeg opplever bassen som for sterk, og vokalen noe svak.

Underveis i Aliens (her er jeg), som er den første solosingelen hun gav ut, skjer det plutselig noe med lyden. Vokalen blir først brått sterkere, så svakere igjen. Når hun så spør om hun skal spille en ny låt, er vokalen særdeles utydelig for meg. Jeg klarer ikke få med meg verken tittel på låta eller tekst.

Ina danser og har mye energi på scena, samtidig som hun stort sett holder seg samme sted. Jeg synes også publikum virkelig ganske tamt, og det er kun de som er helt fremst som strekker armene i været og er med. Det er veldig mye skravling blant publikum underveis i konserten, og til tider må Ina omtrent kjempe for å overdøve publikums prat.

Vi får også høre låta Fathers eyes, som ble gitt ut på albumet Northern Light tidligere i år med Ask Embla, bandet der hun utgjør den ene halvparten.

Det er først på Lay it on me, som ble utgitt i fjor i samarbeid med Broiler, at stemningen tar seg opp. Publikum synger med, og det er flere som danser. Jeg opplever også lyden bedre nå, selv om vokalen er noe «ullen». Når låta er ferdig blir Ina Wroldsen møtt med jubel.

Videre får vi høre hennes coverversjon av Styggen på ryggen, som egentlig er en låt med OnklP og de fjerne slektningene. Jeg liker originalen veldig godt, men versjonen til Ina treffer ikke meg.

How deep is your love ble gitt ut sammen med Calvin Harris og Disciples, og blir kveldens siste låt. For meg oppleves det også som låta med best lyd i løpet av konserten hennes. Det skal legges til at hvor man befant seg på Bislett Stadion spilte stor rolle for oppfattelse av lyden, og jeg har hørt om folk som opplevde lyden meget bra. Samtidig vet jeg at det var flere som opplevde lyden dårlig flere steder.

Ina Wroldsen gjorde en solid innsats, og gav mye på scena. Det ble likevel noe tamt. Publikums skravling og det jeg opplevde som dårlig lyd trekker i tillegg ned.