Foto: Findings
Når Kristoffer Cezinando Karlsen går på scenen, blir han møtt med jubel. Han hopper og spretter rundt mens han kjører på med låt etter låt, blant annet Blinkesko/Video/ og €PA. Når han spør om han får se noen hender er ikke publikum vanskelige å be. Det er topp stemning foran scena, men det er en del prat rundt omkring.
Ingen skal anklage Cezinando for å stå for mye i ro, for han er i bevegelse omtrent hele tida. Det er ingenting som skjer bak på scena, men det er heller ikke noe savn. Cezinando gir såpass av seg selv at det er nok.
Etter Usynlig spør han «Skal vi starte festen?» før han kjører på med Sykt jævla kult. Han lager god stemning, men det holder likevel ikke. Lyden skuffer, bassen er overdøvende. Det øyeblikket Cezinando setter i gang med Botanisk hage møtes han med umiddelbar jubel, men til tross for at det er låta som er best mottatt til nå er det også låta jeg synes har hatt dårligst lyd.
Den nyeste låta, Vi er perfekt men verden er ikke det gir allsang på refrenget, men den dårlige lyden ødelegger den nydelige sangen.
«Jeg elsker Oslo!» utbryter han, og når de første tonene fra musikken til Håper du har plass siver ut fra høyttalerne bryter publikum ut i enda større jubel, og synger med umiddelbart. Når det er nesten ingen musikk og vokalen får dominere lydbildet, da er lyden best og det vakreste øyeblikket oppstår.
For mange av dem som er på Findings Festival, er det nok en stor fest der det ikke er så nøye hvem som står på scena. Dette merkes av skravlinga fra fulle publikummere. Når det er generelt dårlig lyd gjennom hele konserten, der bassen dominerer og overdøver vokalen i altfor stor grad, blir dessverre konserten til Cezinando en skuffelse.
Jeg skal innrømme at jeg har hørt om andre som har opplevd lyden på denne konserten som god, men når jeg snakker med flere får jeg høre om enda flere som opplevde lyden som dårlig. Det burde ikke være så utrolig stor variasjon i lydbildet på en konsertarena. Jeg tror Cezinando vil kle en klubbscene mye bedre, og ser fram til å se han igjen på konsert senere i høst. Da satser jeg på at lyden sitter slik den skal, for det fortjener både Cez selv og hans publikum.
