Ikke mange kjente til Don Bryant før han ga ut et glimrende retrosoul-album tidligere i år, Don't Give Up On Love. Forrige soloplate kom i 1969, hvorpå hans plateselskap Hi Records i Memphis heller ville satse på Al Green. Derfor var Bryant en bakmann på 70-tallet, da hans kone Ann Peebles fikk suksess. Siden har han sunget mest gospel.

Derfor var det hyggelig at over hundre soulfans i alle aldrer kom for å se 75-åringen fra Memphis. Bryant var veldig blid, sprek og i nesten konstant bevegelse. Men først fikk vi to instrumentaler som oppvarming ved backingbandet The Bo-Keys. De ble dannet i Memphis i 1998 av veteraner fra Stax og Hi Records. Første sett var dominert av låter fra årets plate. På uptempolåtene viste han seg som en soul-screamer i stil med Wilson Pickett, mens han på balladene sang pasjonert som Otis Redding. Her levde han seg inn i tekstene, og I'll Go Crazy (anno 1968) ble et høydepunkt.

Settet ble avsluttet med That Driving Beat, som ble utgitt i 1965 av Willie Mitchell & The Four Kings (der Bryant var medlem). På denne sprudlende gladlåta som minner litt om Shotgun, viste Bryant oss Rufus Thomas' Funky Chicken-dans, og under den ekstatiske avslutningen var blåserrekka innom riffet fra The Rolling Stones' Satisfaction.

Etter tjue minutters pause kom The Bo-Keys tilbake med en ny instrumental. De har samme besetning som 60-tallets soulkonserter med Booker T. & The M.G.'s og The Memphis Horns: Hammondorgel, gitar, bass, trommer, sax og trompet. Alle fikk spille soloer etter tur på King Curtis-låta Memphis Soul Stew, introdusert av Don Bryant. Han hyllet også Willie Mitchell - hans produsent og bandkamerat fra Hi Records - ved å synge Everything Is Gonna Be Alright (1965).

Mot slutten tok konserten helt av. Publikum fikk synge deler av Don't Turn Your Back On Me, som var Bryants debutsingle i 1965, og på How Did I Get There (2017) var det noen i salen som bidro med svarsang, akkurat som det er på gospelkonserter i kirker! Nå var det stadig dansing og trampeklapp på Cosmopolite.

Eneste ekstranummer var Ann Peebles' kjempehit fra 1973, I Can't Stand The Rain, som Bryant var med på å skrive. Ekstra fint var det at mannen som spilte orgel på originalinnspillingen, Archie "Hubie" Turner, også er med i The Bo-Keys. Og du verden hvor bra bandet låt på denne soulklassikeren som også har vært hits med Eruption (discoversjon) og Tina Turner.