Foto: Terje Dokken

En konsert med Airbourne er en snaue 90 minutters lang fest som ikke inneholder én eneste original tanke.

De australske rockerne i Airbourne har holdt det gående i drøye 10 år, og selv om de skiftet gitarist i år (inn med Harri Harrison, ut med David Roads) er det ikke så mye slitasje å spore i det eksplosive partybandet. Det er heller ikke den store overgangen fra den gamle besetningen til den nye, med unntak av at det nyeste medlemmet i gjengen kanskje ikke svetter så mye som de tre andre.



Det var mandag i Oslo, men både publikum og ikke minst Airbourne selv var klare for fest. Foran en imponerende mengde med ølbegere som vaiet i været, gikk Joel O’Keeffee, Justin Street, Harri Harrison og Ryan O’Keeffe på scenen og erklærte rølpefesten åpnet med Ready To Rock og I’m Going To Hell For This.



Det låt tett og overskuddspreget, og Joel O’Keeffe var også særdeles fornøyd med at dette var den mest besøkte konserten i Rockefeller-karrieren deres så langt (de spilte der i 2010 og i 2013 også).

Fra det aktuelle sistealbumet Breakin’ Outta Hell hadde de plukket frem høydepunkter som både Rivalry og Down On You, mens No Guts. No Glory.-låta Bottom Of The Well ble innslaget som viste frem Airbourne fra en litt mer seigere side.



Men festen dabbet aldri av, og med både publikum og band i en stigende rockerus ble Girls In Black fremført både i sal såvel som scene fra bandets frontfigur, foran fokuserte smarttelefoner og en fontene av øl.



Det ble bare 12 låter på 80 minutter fra Airbourne mandag, men de serverte også dusinet fullt av velbrukte rockeklisjéer som fremdeles funker. Det må være lov å kopiere når det er så få som finner på noe nytt i dagens rockebransje, og der er kanskje Airbourne noen av de beste vi har sammen med eksempelvis Rival Sons (i Oslo for halvannen uke siden).