Foto: Sadan Ekdemir



Newzealandske Ella Marija Lani Yelich-O´Connor, bedre kjent som artisten Lorde, hadde publikum i sin hule hånd da hun holdt sin aller første norgeskonsert på Sentrum Scene onsdag 17. oktober. Det er befriende å se en ung, kvinnelig popartist med en så sterk fysisk tilstedeværelse på scenen uten at hun spiller på kropp og sex.

Lorde er kul og litt dorky og scenen er definitivt hennes. 20-åringen, som ble kalt «The future of music» av nå avdøde David Bowie, er ute med sitt andre album, Melodrama, fire år etter suksessdebuten Pure Heroine. Konserten på Sentrum Scene var utsolgt og Lorde kunne nok fint klart å fylle et større konsertlokale i Oslo, selv på en onsdagskveld.

Konserten deles opp i tre akter der både Lordes antrekk og scenedekoren skiftes ut. Lorde starter showet og festen med «Homemade Dynamite» i en delvis gjennomsiktig sort kjole og med en svevende neonastronaut i bakgrunnen. Musikerne er så skjult i mørket og bak dekoren at det var like før jeg lurte på om hun kun hadde playback. Lorde er definitivt en soloartist også på scenen.

Første akt ga også publikum en energisk framføring av hiten «Tennis court» fra Pure Heroine samt andresingelen «Sober» fra det nye albumet.

«We're King and Queen of the weekend. Ain't a pill that could touch our rush. But what will we do when we're sober?»

I andre akt skiftes dekoren ut med store neonblomster og stemningen går over i en litt roligere fase med mer prating fra artisten som har på seg til hvit, nesten litt prinsesseaktig, buksekjole.

Her tar Lorde seg god tid til å snakke med publikum og har en slags fortrolig monolog om hvordan hun er super rar og intens og alltid har ønsket å finne noen som ikke synes hun er «for mye». Dette leder selvsagt inn til tredjesingelen «Liability» fra Melodrama-albumet.

«They say, "You're a little much for me. You're a liability. You're a little much for me" So they pull back, make other plans. I understand, I'm a liability»

Innsikten og de nyvunne perspektiver hun deler føles veldig typiske for en tjueåring og minner oss litt eldre publikummere på hvor ung artisten faktisk er. For profesjonaliteten og kvaliteten på scenen er det lite å si på og det er lett å glemme at artisten er en person som bare så vidt har begynt på voksenlivet.

– Det er helt sprøtt at jeg kan sitte på rommet mitt og skrive sanger for så å ende opp i et rom i Oslo fullt av vakre mennesker, sier Lorde som hadde lært seg å si både «tusen takk» og «Oslo, jeg elsker deg» på norsk.

Etter andre sceneskift flyter energinivået igjen til topps med en dansende Lorde i en knallrød, litt sigøyneraktig kjole. Artisten eier salen med en fysisk tilstedeværelse som nesten gjør de to dyktige danserne overflødige. Hun kunne med fordel ha byttet dem ut med korister som kunne erstattet playback-koringen som det til tider ble litt for mye av.

Siste akt avsluttes med førstesingelen «Green Light» fra det nye albumet og et hoppende publikum tok gledelig oppfordringen fra artisten om å «go fucking crazy» i konfettiregnet.

Ekstranummeret etter den øredøvende applausen bestod kun av én sang, «Loveless», noe som føltes litt kort. Repertoaret på konserten besto av en blanding av de nye sangene fra Melodrama og gamle hits fra Pure Heroine. Fansen så ut til å like begge deler selv om det nok var hitene «Tennis Court» og «Royals» fra førstealbumet som fikk høyest jubel.

Tekst: Ingunn Marie Ruud (gjesteskribent)