Foto: Aleksander Espelid



Etter å ha sett Sigrid live tre ganger så langt i år, inkludert den mye omtalte konserten på Rockefeller under By:Larm var det med mildt sagt høye forventninger jeg gikk opp mot scenen i dag. For å gjøre en lang historie kort: Hun leverte. Så til de grader.

Det eksploderer blant de frammøtte idet lyset slukkes og den lille Sunnmøringen entrer scenen. I vant stil har hun et gigantisk glis og ser oppriktig rørt ut av velkomsten hun får, noe som også er en av hennes mange styrker. Hun trenger nesten ikke synge heller, en så sterk tilstedeværelse har hun på scenen.

Hun skal selvfølgelig opptre også, og det er magi fra første tone. Hun har gjennom året levert show på show av enormt høy standard, og det er ikke noe unntak her i kveld. Det topper riktignok ikke By:larm showet, men det er jammen ikke langt unna.

Hennes sceneshow preges av mye energi og dansetrinn som selv om de kanskje er koreografert, føles spontane og genuine. Det er også en spennende produksjon, men det er klart at det er hennes personlighet og talent som er det aller viktigste. Når sant skal sies, med en personlighet som smitter så mye over på de frammøtte er det alt som skal til. Det skader heller ikke at hun har verdens morsomste ansiktsuttrykk når hun framfører låtene sine.

At Sigrid har en stemme lik svært få andre er ingen hemmelighet, og det er nok en av grunnene til at hun har oppnådd en så enorm suksess. Blandingen av grov og fløyelsmyk vokal er unikt, og kan ikke kalles noe annet enn fantastisk. Selv om er hennes største singel, er hun så sterk vokalt at balladen Dynamite blir kveldens absolutte høydepunkt. Kun Sigrid og et piano er alt som skal til for å lage magi.

Kort fortalt vil jeg si at dette er noe av det beste Rockefeller har sett siden hennes egen, tidligere nevnte, konsert tidligere i år. De aller fleste står igjen med et ønske om at det var mer.