The Kooks fra Brighton har holdt på i 13 år og hatt en del hits i hjemlandet med sin sjarmerende, fengende blanding av britpop og indierock. De kan etter min mening sammenlignes med Kaiser Chiefs, The Libertines og tidlig Blur. I Norge har bandet aldri hatt noen hits, men likevel fylte de Sentrum Scene for 2. gang på tre år.

De har utgitt fire studioalbum, hvorav det siste solgte mye mindre enn de andre. I år kom samleplata The Best... So Far, som de spilte hele 17 av 18 låter fra. Dermed fikk vi høre alle deres største hits og mest kjente sanger.

Åpningslåta ble mottatt med jubelhyl av det jentedominerte publikumet. The Kooks' enkle, høyenergiske popmusikk synges av den spretne frontfiguren og rytmegitaristen Luke Pritchard. De tre andre i bandet er anonyme, men sologitarist Hugh Harris gjør en viktig jobb med sine riff, avløst av litt spilling på diverse keyboards. Jeg likte spesielt mellotronen på balladen Shine On.

Den uimotståelige, luftige, ultrafengende Ooh La fra debutalbumet i 2006 hadde i starten to akustiske gitarer, før Harris spente på seg elgitaren. Massiv allsang ble det også på Bad Habit (2014) og den nye singlen She Moves In Her Own Way, som er eneste nye låt på samleplata. Men en haltende Matchbox slo ikke an, i likhet med noen få andre sanger.

Mot slutten satte The Kooks inn høygiret og fikk publikum med seg igjen. Til og med den originalt oppbygde Forgive & Forget var det allsang på. De tre ekstranumrene inkluderte den akustiske balladen Seaside, med bare Pritchard på scenen. Til slutt fikk vi den store 2006-hiten Naïve, der publikum begynte å synge teksta straks de hørte åpningsriffet.

Kjempestemning og et band med spilleglede bidro til å gjøre dette til en glimrende konsert. Den varte litt under halvannen time, siden låtene er ganske korte og ikke blir utbrodert live. Til neste år kommer The Kooks' nye album, fikk vi forresten vite.

Foto: Sadan Ekedemir