Foto: Terje Dokken


Mektige Mastodon fylte Sentrum Scene til randen for tredje gang på like mange forsøk, og med den mørke Emperor Of Sand i bagasjen ble det nok en oppvisning i beintøff metall fra hovedstadsscenen.

Det er tre år siden de spilte på samme sted sist, og siden den gang har flere av medlemmene hatt ulike personlige sykdomsutfordringer på hjemmebane. Det har resultert i albumet Emperor Of Sand som handler om både død så vel som overlevelse.



Fra den plata var både Show Yourself, Steambreather, Roots Remain, Sultan’s Curse og Andromeda ypperlige tilskudd til gamle klassikere i setlisten som Oblivion, Divinations og ikke minst den ambisiøse åpningen med den 13 minutter lange The Last Baron; alle fra toppnoteringen Crack The Skye fra 2009.

Mastodon er kanskje et av verdens mest turnerende band, og det har gitt resultater. Samspillet er tett og innbitt, med Brent Hinds og Bill Kelliher sine hissige riff, samt Troy Sanders' mektige vokal og Brann Dailors travle trommespill som den sikre signaturen.



Visst har Mastodon fått kritikk for livevokalen ved tidligere anledninger, og Brent Hinds synger umåtelig surt til tider. Da er det hakket bedre når Dailor ligger på topp med sin lyse stemme, og Sanders legger understemmen som på eksempelvis Steambreather.



Mot slutten drar Mastodon opp et ess fra ermet. Scott Kelly fra bandet Neurosis entrer scenen og blir bandets fjerde vokalist (!), og tar samtidig intensiteten til et nytt nivå med de låtene han har bidratt på i studiosammenheng; Scorpion Breath, Crystal Skull, Crack The Skye, Aqua Dementia, Spectrelight og avslutningen Diamond in The Witch House.



En mektig og nær perfekt avslutning på en kveld med få dødpunkter, og mye musikalsk sinne.

Innledningsvis sa Troy Sanders noe sånt som «You are very special to our hearts. Some amazing things has happened here», til Oslo-publikummet sitt etter mangfoldige besøk opp gjennom årene. Og amazing var det definitivt denne gangen også.