Foto: Terje Dokken
Det var duket for en helaften for den gamle og lojale hardrockfansen da TNT og Scorpions skulle dele spotlighten i Oslo Spektrum onsdag. Men det som ville blitt en drømmekveld i siste halvdel av 80-tallet ble nødvendigvis ikke det i 2017.
TNT
Først ut var våre "egne" i TNT. Og ikke bare var det TNT sin største innendørskonsert i hjemlandet så langt i karrieren, men oppdraget var også meget spesielt på en annen måte.
Etter nok en runde med drama rundt bandets av-og-på frontfigur Tony Harnell, debuterte nemlig TNT med sin fjerde vokalist i karrieren foran 7.000 publikummere som supportband for Scorpions i et nærmest utsolgt Spektrum onsdag.
Og hvem var så denne mannen? Jo, den nesten helt ukjente spanjolen Baol Bardot Bulsara. En Tony Harnell-kloning mer enn noen andre de har hatt i rekkene gjennom karrieren, og en som nok har vokst opp med TNTs glansdager på platespilleren hjemme i Madrid.
Det skal litt til å fylle Tony Harnells sko, og det er også en dristig øvelse å debutere i en fullsatt arena bare uker etter at Harnell og TNT nok en gang måtte skuffe fansen etter det andre bruddet på få år.
Vår nye spanske venn leverte imidlertid helt greit, og formidlet TNT sine største hits som As Far As The Eye Can See, Everyone’s A Star, 10.000 Lovers (In One) og Seven Seas til noenlunde ståkarakter.
Litt usikkerhet var det i noen innganger her og der, og han mangler også pondusen til sin forgjenger. Den beste Tony Harnell er fremdeles Tony Harnell selv, selv om han er blitt 55 år.
Men Baol Bardot Bulsara kom seg opp i registeret der han skulle være, men de mest krevende låtene i onsdagens best-of-sett ble også de svakeste, nemlig Northern Lights og Desperate Night fra 30 år gamle Tell No Tales. Dog var det mer enn nok å bygge på her, så fremtiden burde så absolutt være tilstede for denne besetningen også.
En bemerkelsesverdig manøver dagen derpå forøvrig. 24 timer etter at TNTs nye frontfigur debuterte med bandet i Oslo Spektrum, er han fremdeles ikke presentert i noen grad på TNTs offisielle Facebook-sider eller på deres egne hjemmeside. Snakk om velkomst...!
Scorpions
Sist gang Scorpions sto på en scene i Oslo, kunne de kalle seg det første internasjonale bandet som inntok Oslo Spektrum, 23. januar 1991. Da herjet Wind Of Change hitlistene, og med unntak av tre låter fra deres nyeste album Return To Forever (2015), var Wind Of Change og Send Me An Angel de nyeste låtene i settet til de tyske legendene onsdag.
Både Klaus Meine og Rudolf Schenker blir 70 år i 2018, men det er (heldigvis) bare Klaus Meine man kan se (og ikke minst høre) det på. For det er verken energi eller trøkk igjen i stemmen som har gitt oss Blackout, Rock You Like A Hurricane, No One Like You, Dynamite og Bad Boys Running Wild fra de glade 80-årene. Rytmegitarist Rudolf Schenker, gitarist Matthias Jabs og ikke minst bandets ferskeste medlem Mikkey Dee (eks-Motörhead blant annet) bak trommene derimot, gjorde jobben foran et nærmest utsolgt Oslo Spektrum.
De kaller turneen sin Crazy World Tour, med et litt nostalgisk tilbakeblikk til salgssuksessen sin fra 1990, samtidig som de også konstaterer at verden vår fremdeles er en Crazy World. Men det som kanskje var ventet å bli en hitkavalkade fra 80-tallet og litt inn i 90-tallet ble en enda lengre reise som inkluderte en obskur medley med 70-tallslåtene Top of the Bill, Steamrock Fever, Speedy's Coming og Catch Your Train fra årene 1974-1977. Akkurat den er nok morsommere for bandet selv, enn brorparten av fansen som ikke plukket opp bandet før 70-tallet var gått inn i historien.
Tre låter fra deres hittil siste (og særdeles forglemmelige) Return To Forever fikk også være med, med sine Going Out With A Bang, We Built This House og Rock’n Roll Band.
Men «Going Out With A Bang» kan vi ikke helt si at Scorpions gjør. De tok også samme turneen til Sweden Rock Festival i sommer, og den setlisten inneholdt tre klassikere til, nemlig Bad Boys Running Wild, Can’t Get Enough og Coming Home – alle med på 80-tallets konsertklassiker World Wide Live. Et halvt år etter, er de tatt bort fra menyen.
Vi fikk heldigvis Make It Real, Big City Nights, Blackout, The Zoo og avslutningslåten Rock You Like A Hurricane, sammen med et balladekjør av rang (Always Somewhere, Send Me An Angel, Wind Of Change og Still Loving You).
En forferdelig versjon av Motörheads Overkill tok de seg undrende nok tid til, i eks-Motörhead-trommis Mikkey Dee sitt nærvær med hans gamle overordnede Lemmy Kilmister på storskjermene. Sikkert ment som en hyllest, men hadde Lemmy vært tilstede hadde han nok skrudd ut sikringene i hele Spektrum.
Scorpions fikk riktignok stående applaus før ekstranummerne, men det var nok adskillig hvassere levert forrige gang de var i Oslo Spektrum for snart 28 år siden.
Og hadde de gitt seg etter Final Sting World Tour som besøkte et glissent Telenor Arena i 2012, hadde de hatt æren i behold med god margin. Nå derimot, er det overskuddet i ferd med bli borte med det stadig tyngende alderstillegget.
