Foto: Therese C. Wangberg
«I know we are a great band, because you came out to see us on a Wednesday!»
Yep, i går var kanadiske Danko Jones atter en gang i Oslo for å gjøre byen, og denne gangen presenterte han sitt siste album Wild Cat.
Mannen, som ikke akkurat er kjent for å være ydmyk på scenen som du kanskje skjønner, (og som også har sin egen podcast det er verdt å lytte til om man er litt over gjennomsnittet interessert i musikk - og alt mulig annet), entrer scenen på Rockefeller med sitt velkjente fandenivoldske smil, og blir godt mottatt.
For de som måtte være ukjente med det kanadiske bandet, er Danko Jones en salig blanding av klassisk tre-greps rock, soul og metal. De startet for 21 år siden, og har siden den gang turnert, og gitt ut plater med upåklagelig kontinuitet. De har gjestet Norge såpass mange ganger at det ligger an til et saftig norgesvenn-stempel om de bare kommer én gang til, og har også opparbeidet seg en trofast fan-skare, mye bestående av menn i 40+-kategorien ser det ut til.
Pølsefest til tross, Danko Jones drar frem sjarmen, og de som påstår at nordmenn ikke lar seg sjarmere burde helt klart vært med denne kvelden, der publikum fort kom i god form, og var med på både klapping, synging og til og med en aldri så liten mosh pit. Veldig liten, men den var der, det teller.
Setlista bestod av 22 utvalgte låter, hvor bare tre var fra siste album. I følge Danko selv var tittelsporet Wild Cat helt klart det beste av det beste, men selv om skiva har vært ute siden mars så ikke publikum ut til å ta helt av. Det ble selvsagt tatt igjen da de større hitene som First Date og Legs ble satt i gang. «It doesn’t matter which songs we play, it’s going to be fucking amazing” proklamerte Danko, og kjørte fornøyd på med Full Of Regrets.
Jeg vil likevel påstå at selv om det ikke var noe å si på intensiteten, eller selvtilliten, eller lyden, eller hvor tighte bandet var, så har jeg likevel sett dem bedre før. Det er et helstøpt band, for all del, men jeg fikk en snikende følelse av autopilot innimellom, og det gjorde konserten litt mindre spennende for min del. Har du sett Danko Jones live vet du at det handler mye om tunge. Kanskje det rett og slett var mangelen på den denne kvelden som gjorde det hele litt mindre troverdig...hvis det er lov å si.
