Foto: Terje Dokken

TNT har vært vår stolthet i sjangeren melodiøs hardrock siden Seven Seas viste frem solide glimt av internasjonalt potensiale allerede i 1984. Så kom Tell No Tales og Intuition i ’87 og ’89 - plater med klassikere i fleng og med Tony Harnell og Ronni Le Tekrø som radarparet som sammen rullet ut den ene godbiten etter den andre. Og ved siden av popeksporten A-ha som ”hamlet” opp med Duran Duran, Tears For Fears og Spandau Ballet, hadde vi rockerne TNT som var vårt superlag i ligaen med Bon Jovi, Def Leppard og Europe. Vi var stolte, og det hadde vi jammen grunn til.

Det har ikke vært lett å sitte rolig i berg- og dalbanevognen til TNT etter at Realized Fantasies og det påfølgende bruddet ble den første av mange avskjeder og nedturer tilbake i 1992. Nittitallet forøvrig med comebacket Firefly og den påfølgende Transistor (’97 og ’99) delte både bandet og publikum i to (Le Tekrø har ikke mye til overs for disse to platene). Så ble det slutt etter det også.



Så kom en ny vår i 2004 med den moderne klassikeren My Religion, etterfulgt av den ikke så sterke men likevel oppegående All The Way To The Sun året etter. Så var det farvel igjen fra Harnell, før tre merkelige utgivelser og syv ustabile år fulgte med britiske Tony Mills. Fansen av det klassiske TNT ble stilt på en langvarig tålmodighetsprøve før Engine i 2011 riktignok viste glimt av det vi ville ha.

Så forsvant Mills ut igjen, og de siste årene har vi fått to comeback på kort tid for Tony Harnell sin del. Han vendte først tilbake til TNT på tampen av 2013 og feiringen av 25-årsjubileet til Intuition på et nærmest fullsatt Rockefeller i januar 2014. Så ble det trøbbel på nytt, og ut forsvant han igjen. Skid Row tok over ansvaret for den ustabile frontfiguren, før han forsvant ut derfra også og kom tilbake igjen til TNT for n’te gang mot slutten av 2016. Et nytt album var lovet, men først skulle de feire Tell No Tales sine 30 år i platehyllene, noe de gjorde foran et utsolgt Rockefeller i januar 2017.



Noe nytt album kom aldri i løpet av det året, og i oktober kom det ny pressemelding. Igjen. Takk og farvel til Tony Harnell, nok en gang. Men denne gangen skulle han altså erstattes, og bandet skulle fortsette (det var det aldri snakk om etter 2014-bruddet).

Inn kommer da altså spanske Baol Bardot Bulsara. En 43 år gammel spanjol med en bakgrunn som både musiker, musikalartist, låtskriver, arrangør og til og med skuespiller. Sikkert en strålende kar, og en fin fyr å få inn i et kollektiv etter at usikkerheten og dramaet rundt Tony Harnell nok har slitt på klimaet i den gamle storheten i en årrekke.



Men så står det altså på om nykommeren kan levere eller ikke. Og de gjør det ikke enkelt for seg selv, når de på en måte debuterer han to ganger i samme by med 6 ukers mellomrom på to store scener. Debuten fant nemlig sted i Oslo Spektrum i slutten av november 2017, der TNT fikk 45 minutter som oppvarming for Scorpions i en nærmest fullsatt storstue (ca. 7.500). Det gikk noenlunde greit, premierenerver tatt i betraktning. Her må man jo bare legge til at da TNT debuterte den langt mer internasjonalt rutinerte Tony Mills (ex-Shy) høsten 2006, la de turen til Tjuvholmen Kro på Hamar, På Kaia i Harstad og den lille rockeklubben Baråtti på Strømmen.

Den egentlige eksamenen for Baol var imidlertid på Rockefeller denne helgen, med spanjolens første helaftens spillejobb med hans nye arbeidsgiver. Oppmøtet var ikke allverden, for etter to fulle hus i 2014 og 2017, var det kanskje 500 personer tilstede på Rockefeller denne fredagen, og gjestelisten var så absolutt ikke av den korte varianten.



Uansett gikk fem sortkledde rockere i sin beste alder på scenen litt etter kl. 22.00 og startet i 1987 med As Far As The Eye Can See. Bandet var på hugget, og avsluttet med sin sedvanlige Carry On Wayward Son-outro før vi fikk dra helt tilbake til 1982 med U.S.A. og ti år frem igjen til Downhill Racer (1992).

Baol virket tryggere og varmere i trøya enn i Spektrum, og vi så for oss en hyggelig og overskuddspreget kveld med en mer variert setliste enn ved de siste TNT-besøkene selv om vi ikke fikk noe nytt som de lovet i forhåndsomtalen. Likefullt en fresh start med prestasjoner å kunne bygge på. So far, so good.

Men så kom problemene. Forever Shine On er en av de virkelig store Harnell-prestasjonene i TNT-katalogen, og Baol ramlet fullstendig igjennom på denne. Og de syrlige tonene ble flere og flere utover kvelden, mens 43-åringen slet seg gjennom Caught Between The Tigers, kriserammede Refugee (den eneste fra Mills-katalogen denne kvelden) og en passe skeiv End Of The Line. Visstnok er TNT-katalogen et maraton i ”helt i taket”-vokal, men likevel...

Baol startet bra på flere låter, men slet mer og mer utover i låtene. Mye kunne vitne om at mannen ikke har trening nok til å holde i 90 minutter i et slikt toneleie, men det er jo nettopp det han er innleid for å kunne gjøre. Således ble Everyone’s A Star, bandets siste låt før ekstranummerne, låten som bekreftet det hele. Et ok første vers, så totalkollaps fra andre vers og ut.



Denne fredagskvelden ble totalt sett en trist affære for det som skal være fremtiden for vårt klassiske hardrockalibi her i landet. Kjernefansen står igjen og støtter bandet, akkurat slik de skal gjøre. Men da er det veldig smertefullt og høre at det ikke fungerer. Du verden så vi unner TNT at det skulle gjøre akkurat det, etter så mye krøll og opp- og nedturer over så mange år.

Visst kan Baol synge seg inn og bli bedre, men med dagens utålmodighet både i musikkbransjen og en hardt prøvet fanskare så skal det kanskje godt gjøres om han får tid og ro til å kunne oppnå akkurat det. Tony Mills fikk tid, men TNT-fansen var ikke så mye prøvet etter Harnells mer anstendige avskjed i 2006 (han viste storhet og overrakte mikrofonen sin til Tony Mills på scenen under sin siste TNT-jobb på Polar Rock i Storsteinnes sommeren 2006), som de er nå etter så mye vingling.

Ronni Le Tekrø har det kanskje litt som AC/DCs Angus Young nå. Han har flere år igjen før han må legge gitaren på hylla, men bandet ramler av ulike grunner litt sammen rundt han.

”Dette er vår nye vokalist Baol Bardot Bulsara. Vi håper vi får 10 år til sammen”, sa Ronni Le Tekrø til publikum på Rockefeller fredag.

Akkurat det vil jeg dessverre ikke sette penger på.