Foto: Nadia Caroline Andersen
Torsdag kveld fikk Trondheim Callings publikum oppleve et band ulikt noe annet. I Like to Sleep fra Trondheim, bestående av Amund Storløkken Åse, Nicolas Leirtrø og Øyvind Leite, bydde på musikk som jeg i skrivende stund har vanskelig for å definere. På en side behersker bandet i stor grad å by på mer tradisjonell, behagelig og fri jazz, men så, før du veit ordet av det transformeres dette noe trygge lydbildet til noe tyngre og totalt annerledes. Det man får høre er en slags musikalsk reise, fra Jaga Jazzist, innom Sunn O))) og ender opp med polyrytmikk som fint kunne vært et Meshuggah riff. På bandets Facebook-side står det at sjangeren deres er Powerjazz, og det er en langt bedre sjangerbeskrivelse enn jeg kan komme opp med.
Man må nesten nevne noe om besetningen her; I Like to Sleep består av trommer, gitar og vibrafon, en noe uvanlig kombinasjon, men det fungerer bedre enn man skulle trodd. Ikke bare behersker disse tre guttene instrumentene sine på en svært imponerende måte, men de klarer også å understreke dette ved å beherske det å finne en egen sound med det jeg mistenker var en baritone gitar med en rekke effektpedaler og en trommis som bruker cymbaler like store som traktorhjul.
Alt i alt var dette en hyggelig overraskelse for både anmelder og publikum, som nærmest var i ekstase over hvor kult dette bandet var fra start til slutt. Det blir spennende å følge med på hvordan bandet utvikler videre, ingenting tyder på at dette blir det siste man hører fra dem.
Bandets debutalbum Bedmonster er ute på All Good Clean Records.
