Foto: Nadia Caroline Andersen


Fredagen på Trondheim Calling startet i Storsalen på Studentersamfundet i Trondheim med bestillingsverket The Sound of Trondheim Calling. Kort fortalt gikk det ut på at Per Borten, kjent fra blant annet Spidergawd, ble spurt av festivalen om å gjøre et bestillingsverk til festivalen. Hovedsakelig gikk dette ut på at han samlet et band, som fikk besøk på scenen av gjestevokalister som sang hver sin låt, Borten forklarte under konserten av hensikten var å lage sanger til solistene som gjenspeilet musikken i bandet solisten var kjent fra. Så når for eksempel Rohey Taalah gjestet scenen spilte bandet en soul/funk låt, og når Ragnhild Fangel Jamtveit sang, var musikken i samme landskap som Pom Poko. Dermed ble det en slags trøndersk The Last Waltz der både band og gjester var velkjente fjes i det trønderske, samt norske, musikkmiljøet.

Ikke overraskende er det en noe ujevn konsert, der soft-rock sjangeren er stort sett det gjennomgående temaet. Riktignok byr bandet på mer ”rocka” låter, som da Remi Langseth fra Like Rats From A Sinking Ship og Attan kom på scenen ble publikum servert med riffbasert rock/metall med skrikevokal. Mange av låtene oppfattes som veldig like, og noe i overkant lange, men det er kanskje ikke er så rart da samtlige er skrevet av samme artister. Tross dette spiller bandet utrolig bra, og besetningen bestående av to trommesett, en bassist, to gitarister, tre på keys, en på lapsteel og en saxofonist, fenger absolutt interessen til publikum. Dessverre fører denne imponerende besetningen av musikere og instrumenter til at man ikke får hørt hva hver enkelt spiller; gitaren til Per Borten er høyere enn alt annet, og bassen klarer også å trenge gjennom, her og der hører man saxen gjøre noe, men det var nærmest umulig å høre noe orgel eller lapsteel. Lapsteel brukes jo gjerne i noe roligere musikk enn dette, så jeg stiller meg undrende til at problematikken med å høre det ikke ble et tema på øving.

Alt i alt var konserten en imponerende fremvisning av både kjente og mindre kjente artister. Borten sa at han med dette bestillingsverket hadde prøvd å kanalisere ”trønderrockspøkelset” som fantes i flere forskjellige former, fra Åge til Motorpsycho. Organiseringen av alle disse musikerne, samt å skrive all musikken er meget imponerende, og konserten var absolutt en fin start på fredagskvelden.