Foto: Per-Otto Oppi Christiansen


For andre kveld på rad spiller De Press for et utsolgt John Dee. De spiller hele sitt klassiske debutalbum Block to Block fra start til slutt. Med unntak av Velvet Waltz, som blir brukt som åpningsnummer som bandet fremfører bak et lerret med med svarthvitt-film med krig og andre dystre motiver. På oljefatet helt framme på scenen har fiskepuddingen ligget klar lenge før konserten.

Det er ikke originalmedlemmer Jørn Christensen og Ola Snortheim som er med og spiller, men Helge Hovland på gitar, Atle Rakvåg på bass og Jonas Kjærnsrød på trommer. Bandet låter knallbra og de suser raskt mellom tidløse låter som Kalhoz, Kic Me Rusia og Kejk. Det kan virke som vokalist Andrej Nebb trenger en god del oppvarming før han byr på seg selv. Han står sjeldent stille, men under instrumentalpartier virker det som han ikke helt vet hvor han skal gjøre av seg og bøyer seg gjerne ned og studerer gitaren som spiller ved siden av han. Det virker som Nebb får en ny driv under den megakule Bo Jo Cie Kochom, som ikke uventet får med seg hele salen. Folk synger polsk etter beste evne og stemningen er magisk.

Etter Block to Block-delen av konserten er over er Nebb virkelig i sitt rette element. Låter som Lars Hertevig, Kvite fuglar og tre låter fra andrealbumet Product sitter som en kule. For å ikke glemme den gøyale Fiskepudding, hvor fiskepuddingen som lå på oljefatet endelig kommer til nytte. Ikke som mat, men som elskovspartner. Som ekstranummer blir det ønskereprise med Bo Jo Cie Kochom, hvor Nebb låner ut mikrofonen til en publikumer som får synge introen, og han gjør det overraskende bra. Energien er gjennom taket på denne fremføringen. Nebb sier at de dessverre ikke har flere låter på repertoriet, men det ser ikke ut til å være publikum i mot å få servert Kalhoz og Fiskepudding nok en gang. Så er det brått slutt, men Block to Block lever fortsatt!