Foto: Benedikte Hågensen Svendsen
En halvtime før midnatt befinner vi oss på Rockefeller denne torsdagskvelden. Klokken blir halv og artisten skulle egentlig vært på scenen etter planen. Det er nesten folketomt på Rockefeller, men Noah går på litt etter skjema og det samme gjør by:Larmerne.
Artisten starter på samme måte som alle andre utenlandske og norske artistene "Fuck its cold outside...". Man kan ikke unngå å kjenne på at stemningen blir varmere inne på Rockefeller. Han starter med låten "Come Alive" og det er akkurat som en knapp skrus på, Rockefeller er i fyr og flamme.
Noah lokker fram smilet til de fleste på Rockefeller med sin lette og lekne framføring. Artisten er hypet opp blant danske hiphopere, og har allerede jobbet med store produsenter som Danske Hennedub. Han framstår som en artist som koser seg på scenen, og får hiphop til å virke som en lek. Publikum smiler, synger og de som ikke gjør det beveger seg til musikken i helt sin egen verden.
Hvis man skal beskrive musikken til Noah Carter så er det en perfekt blanding av Drak og Frank Ocean - men det er helt klart Noah Carter. Det er velskrevne tekster, og låtene er produsert på en måte at de passer til fest eller en rolig kveld hjemme.
Når han fremfører låten "Do You" kommer det et hyl fra jentene. Dette er den første studio låten han slapp, og låten er nemlig en kjærlighetserklæring. Teksten er en typisk kjærlighetslåt som alle kan kjenne seg igjen i. "Do you tell your friends that you miss me? Could you ever love me like you used to?...". Låten er veldig klisje, men det er allikevel en fin låt, og han som har produsert har virkelig gjort jobben sin.
Han framstår som en takknemlig artist som elsker å stå på scenen. Det virker som han digger å se publikum bare slippe seg løs å føle musikken, for det er virkelig det som skjer på Rockefeller i kveld. Jeg er glad jeg ikke gikk glipp av denne konserten i kveld. Noah Carter har fått publikum til å glemme sibirkulden utenfor og bare være tilstede i øyeblikket.
