Foto: Per Ole Hagen


Et av det siste årets store stjerneskudd innenfor punk og rockescenen i Norge har uten tvil vært Lüt. Bandet kom seg til finalen i Urørt i fjor og fulgte opp med å slippe det meget solide debutalbumet, Pandion, før de skaffet seg en spellemannsnominasjon. Litt av en stigning i karrieren med andre ord.

Lüt stiller som Kvelertak med tre gitarister og når de trykker til som verst så er det mye kult å spore hos ungguttene. De balanserer imidlertid hele veien på skillet mellom det hardtslående og mer poppa uttrykket og for undertegnende er det ikke tvil om at det hardtslående fungerer best live. Det var derimot den andre siden av bandet som skulle være mest i fokus fredag kveld.

Bandet sparker i gang konserten med et brak og låten Boytoy. Det låter massivt og det er på denne og låter som Skyt Mæ og Du vet Ingenting Lüt er på sitt beste. Gjennom hele konserten forsøker vokalist Markus Danielsen Danjord å ta kontroll over scenen og publikum. Førstnevnte får han til, men interaksjonen med publikum blir vond å se på. By:larm-publikummet gir minimalt med respons, foruten de 10-20 lojale fansene som har møtt opp og pausepraten faller stort sett helt gjennom.

Som helhet ble konserten alt for oppdelt til å virkelig nytes, for Lüt pøser på med pauser som tvinger frem klein smalltalk og flyten forsvinner fra settet. Flyt eller ikke så er det ikke til å komme unna at bandet har et relativt solid utvalg av raske låter som sparker og gjør bandet interessant. Det er der de ligger for det meste og det er det jeg vil huske fra konserten. Jeg hadde nok litt for høye forhåpninger om et hardtslående og sinna Lüt som skulle avslutte med et brak og ble dermed skuffet når de ser ut til å dyrke poppen fremfor rocken.