Det er et norsk navn som buzzer gjennom gatene og radiobølgene i Storbritannia for tiden. Ikke Noora eller Vilde, men Sigrid. Britene kan rett og slett ikke få nok av denne norske artisten som på de Britiske øyene tilsynelatende kom ut av ingenting og eksploderte inn på spillelistene i fjor vår med ‘Don’t Kill My Vibe’. Hvem var denne jenta, hvor kom hun fra, og hvordan i all verden uttaler man navnet hennes?

Siden den gang har fenomenet Sigrid bare vokst i popularitet. Fra utsolgte konserter på velrennomerte venues som Scala i London, til opptredener på enorme institusjoner som talk-showet til Graham Norton har hun lagt England for sine føtter et sjumilssteg av gangen. Tidligere i år ble hun kåret til den mest lovende artisten i 2018 av selveste BBC, en tittel som tidligere har gått til artister som Adele, Ellie Goulding, Jessie J og HAIM.

Derfor var det ingen overraskelse da Sigrids seneste konsert i London, på O2 Shepherd’s Bush Empire var utsolgt i lang lang tid før den endelig gikk av stabelen. Det var rett og slett så fullt at “sild i tønne” kunne blitt dagens norske import-ord. Og da Sigrid kom på scenen og satte i gang med 'Go To War' kunne man knapt høre henne over jubelbrølet fra et publikum som kunne hvert eneste ord av hver eneste låt. En rørt Sigrid ble så satt ut at hun måtte bruke et par sekunder på å tørke tårer og samle seg før hun kunne ta del i opplevelsen, men så skrudde artisten seg på og kastet seg ut i en triumf av en konsert.



For en artist som fortsatt ikke har sluppet et eneste album er det en imponerende katalog Sigrid har å stille med, og vi fikk servert en konsert som delvis trollbandt og delvis fikk publikum til å eksplodere i hopping og dansing. Med et dyktig backingband som hver og en har sine egne personligheter og setter preg på konserten, føles det nesten som en bandkonsert mer enn en solo-konsert. Likevel er det fortsatt Sigrid som eier fokus. Hun er en del av fellesskapet, og man får aldri inntrykk av at hun er alene på scena, men det er HUN som eier den!

I løpet av den snaue timen hun hadde til rådighet fikk vi høre allerede kjente og kjære hits som ‘Plot Twist’ og ‘Fake Friends’ - låter som manet til øredøvende rungende allsang - men også mer ukjente låter som ‘Schedules’, ‘I Don’t Buy It’ og den splitter nye singelen ‘Raw’, som hadde verdenspremiere samme kveld. Om setlisten denne kvelden kan gi noen hint om hvordan det kommende albumet vil se ut vet man jo ikke, men at låtene som venter i kulissene er minst like sterke som de vi allerede har blitt kjente med er det ingen tvil om. Det er bare å glede seg.

Sigrid har en imponerende stemme. Studioversjonene av låtene hennes er én ting, men å høre dem live er en helt annen opplevelse. En artist som kan gå fra rockete ‘Fake Friends’ til såre og ‘Dynamite’ på sekunder og fortsatt beholde intensiteten og kraften finner man ikke så ofte, Sigrid klarer det til gangs.



Konsertens to største høydepunkter var også konsertens to avsluttende låter: ‘Strangers’, som fire millioner briter fikk servert i beste sendetid hos Graham Norton, og som har vokst til å bli låta de aller fleste forbinder med henne her borte, og ‘Don’t Kill My Vibe’. En overveldet Sigrid måtte tørke et par tårer igjen mens publikum med glede tok over sangen i noen sekunder til hun klarte å samle seg. Foran hele familien og vennegjengen som hadde flydd over til London, foran hele teamet sitt, foran kjernefansen og alle de tusenvis av andre som var tilstede på konserten, satte hun et digert utropstegn bak alle påstandene om at hun er en artist å regne med; å se opp for; mest lovende; og lyden av 2018. Det finnes ingen bedre måte å bevis at alt dette stemmer på, enn å triumfere. Og å triumfere, dét gjorde Sigrid denne kvelden i London.