Mobilfoto: Odd Inge Rand



Det er noen år siden The Book Of Souls nå, og som ventet er Iron Maiden ute med nok en turné der de gamle klassikene får nok en runde. I 2005 turnerte de i anledning bandets fire første album mellom 1980-1983 etter The Early Years Vol 1 forelå på DVD, og i 2008 tok de for seg neste epoke fra 1984-1988 da The Early Years Vol 2 var ute.

Perioden fra 1988-1992 er ikke akkurat bandets mest stolte øyeblikk, så da det var ny retroturné i 2012-2014 igjen, gjenskapte de likesågodt turnéen fra 1988 som vi kjenner fra videoutgivelsen Maiden England der hele karrieren opp til 1988 ble mest vektlagt, med et tillegg av et par låter fra Fear Of The Dark fra 1992.

Men nå altså, er det ny turné der den innbringende sekstetten nok en gang ser bakover. Anledningen, om de egentlig trenger én, er spillet Legacy Of The Beast – for øvrig den andre turnéen de gjør i anledning av et spillslipp. De gjorde det samme da Bruce Dickinson returnerte til Iron Maiden og de ga ut spillet Ed Hunter i 1999.

Turneen til Legacy Of The Beast er annonsert både for 2018 og 2019, og denne sommeren reiser de gjennom store deler av Europa, der det eneste norske stoppestedet er Trondheim. Denne anmelderen så den tredje konserten på turneen, på deres siste av to konserter i Hartwall Arena i Helsinki, Finland.

En fullsatt arena kunne kose seg med retroåpningen i Aces High før bandet disket opp med rarieteter vi ikke har hørt fra scenen på en god stund; Where Eagles Dare (for første gang siden 2005), de undervurderte Blaze Bayley-era låtene The Clansman (for første gang siden 2003) og Sign Of The Cross (for første gang siden 2001) og selve diamanten i retrosettet – Flight Of Icarus for første gang siden starten av Somewhere On Tour høsten 1986.

Scenedesignet var også enda mer forseggjort enn tidligere. Vi gikk rett i krigen med piggtrådgjerder og kamuflasjemateriell i konsertens første del, før scenen ble til en kirke i Revelations. Dickinson var også mer teatralsk enn på lenge, og hadde en rekke klesskift og rollefigurer gjennom låter som Where Eagles Dare, Sign Of The Cross og Fear Of The Dark.

Alle epokene er representert i årets setliste fra tungrockstorheten, inkludert Paul Dianno-årene med bandtittellåta Iron Maiden, så til de gyldne Dickinson-årene med returen av Hallowed Be Thy Name, Revelations og The Evil That Men Do, til 90-tallets Fear Of The Dark og de nevnte Bayley-låtene til de senere års The Wicker Man (som er blitt 18 år allerede!) og ti år gamle, men like fullt settets ferskeste låt For The Greater Good Of God.

Så er jo spørsmålet - leverer Dickinson, Murray, Smith, Gers, Harris og McBrain fremdeles? Den slappeste og mest uinspirerte i studio de siste årene har uansett vært trommeslager og eldstemann Nicko McBrain (65), men han klarte seg bra i Hartwall Arena. Dickinson var også småsvak under The Book Of Souls-runden da han nettopp var blitt friskmeldt av kreft og kanskje ikke fullt ut restituert, men han sang faktisk mye bedre denne gangen enn på Telenor Arena i 2016. Resten av maskineriet var også velpreppet og veltent, og med 16 låter fra hele karrieren i løpet av drøye 100 minutter ble dette også en praktaften sammen med gamle helter.

De nye generasjonene har virkelig fått oppleve 80-tallet på nytt gjennom flere bakoverskuende turneer fra Iron Maiden siden milleniumsskiftet, og når Legacy Of The Beast-turneen ikke er så epokeorientert som de foregående, blir det en sjanse til å få oppleve det hele på nytt, fra 1980 og frem til i dag, inkludert noen overraskelser.

Man kan likevel fortsette å drømme om glemte diamanter som To Tame A Land, Infinite Dreams og Stranger In A Strange Land noen år til – og selv om vi aldri skulle få de, er like fullt Iron Maiden et av de bandene som har gitt mest av alle krinker og kroker av sin karriere flest ganger.