Foto: Lars-Ove Håhjem


Fra det ble klart at Gåte skulle spille på Ålesund Live i år så har jeg nærmest gledet meg som en guttunge på julaften. Endelig skal jeg få mulighet til å se Gåte igjen, for første gang siden de spilte på utestedet Tango i Ålesund helt tilbake til 23. januar 2003. Strengt tatt husker jeg ikke så altfor mye av den konserten for drøye femten år siden, men jeg minnes at det ikke var altfor mange tilstede og det gjentar seg også i 2018. Veldig få ved konsertens begynnelse, men heldigvis tar det seg gradvis oppover utover i konserten, selv om det aldri blir veldig trangt foran scenen.

Heldigvis bryr ikke Gåte seg noe om dette i det hele tatt, de var nok bare glade for endelig å være i gang med sin festival-sommer (Ålesund Live var sommerens første festivalkonsert for Gåte), for de startet regelrett med klampen i bånn og så seg aldri tilbake. Det ble nesten umulig å ta bilder også for jeg ville heller bare la meg bli ledet og revet med i konserten.

Det tok nemlig ikke mange sekundene før vokalist Gunnhild Sundli hadde trollbundet både meg og store deler av de fremmøte med både sin stemmeprakt og sin kunstneriske innlevelse denne kvelden og det skulle heller ikke mange tonene til før man var revet med av villheten til både storebror Sveinung Sundli og gitarist (med mer) Magnus Børmark. Men med de låtene som Gåte også har så var ikke det så rart.

For det ble spilt låter fra alle utgivelsene til Gåte, inkludert den da en dag gamle singelen Kom no Disjka, og selv om de nyeste låtene til Gåte er enestående så var det likevel de gode, gamle som ga mest gåsehudopplevelse (og tårer blant noen). Knut liten og Sylvelin var en av de, en annen var Bendik og Årolilja. På den vakreKjærleik ble publikum bedt om å synge med og ikke en gang et hosteanfall på vers to av Steng Dør fikk magien bort fra den låten. I etterkant viste det seg at Gunnhild Sundli var helt uten stemme dagen før konserten, men det merket man absolutt ingenting til. Enorme Margit Hjukse avsluttet konserten og det var så ekstremt tøft at det knapt kan beskrives med ord, det må bare oppleves. Helst om og om igjen, og jeg tok faktisk meg selv i å tenke opptil flere ganger at jeg skulle svært gjerne gått på konsert med Gåte hver bidige dag.

Man blir selvfølgelig litt farget av at man er fan av Gåte i utgangspunktet og det er ikke alltid at hukommelsen er på lag med en selv hele tiden, men akkurat denne lørdagskvelden føltes det ut som man var vitne til den beste konserten som noen gang er blitt spilt i Ålesund, for så sinnsykt fantastiske var Gåte. Hele festival-Norge kan bare glede seg til resten av sommeren for akkurat nå har Gåte tatt over tronen som Norges beste band!