Foto: Per-Otto Oppi Christiansen
Har du noen gang irritert deg over at en anmelder har unngått toppkarakteren, samtidig som ikke et vondt ord nevnes? Vel, konserter som denne er grunnen.Prophets of Rage består, for de som ikke har fått det med seg, av medlemmer fra Rage Against the Machine, Cypress Hill og Public Enemy. På tross av at de har et eget album ute, inneholder deres sett primært Rage Against the Machines største hits, samtidig som de øvrige aktuelle låtene glir fint inn i settet. Scenen er strippet godt ned, og med et stort bakteppe og enkel belysning, er det rom for at musikken og musikerne kommer i fokus. Og godt er det.
Helt i starten av konserten får vi servert et imponerende, men litt vel masete DJ-sett fra Public Enemys egne DJ Lord. Rockeklassikere som Enter Sandman, Smells Like Teen Spirit og Seven Nations Army blir kvestet og ristet i fillebiter, men det er tight og vel gjennomført, samtidig som det er morsomt og underholdende. Når så resten av bandet entrer scenen og deres kjenningsmelodi Prophets of Rage fremføres, eksploderer Sentrum Scene.
Det er overhodet ingen tvil om at majoriteten av publikum har et godt forhold til Rage Against the Machine, undertegnede inkludert, og når Testify og Take the Power Back følger åpningslåta er det nok ikke en tørr kropp igjen i hovedsalen. Tom Morellos lekne jack-kabelsolo(!) i Testify sitter som et skudd, som alt annet gitarguden foretar seg resten av kvelden. Hans samspill med DJ Lord er upåklagelig, og Tom Morello lever i høyeste grad opp til forventningene som knyttes til en så legendarisk gitarist. Et godt stykke ut i konserten tar han mikrofonen og ber publikum på galleriet om å reise seg, for herfra og ut skal det tross alt kun leveres «bangers». Som om det ikke kun har vært bangers opp til dette punktet.
Foto: Per-Otto Oppi Christiansen
Min største bekymring før konserten var at Rapperne Chuck D og B-Real ikke skulle klare å fylle tomrommet etter Zach de la Rocha. Ut ifra både deres selvtitulerte album og diverse Youtubeklipp å dømme var dette i høyeste grad en fornuftig bekymring å ha, men så snart konserten var i gang ble bekymringen gjort til skamme. Duoen er helt strålende i en livesetting, og når de får fremføre noen av deres egne låter kun akkompagnert av DJ Lord, er det fortsatt akkurat like gøy. Klassikeren Insane in the Brain treffer bra, og det samme gjør deres cover av House of Pains Jump Around. Sistnevnte kunne fort ha blitt for mye av det gode, men låta avbrytes på akkurat rett tid av Rage Against the Machines Sleep Now in the Fire. Dette oppsummerer i grunn kvelden ganske bra. Setlisten er perfekt skrudd sammen, og den rutinen bandet etter hvert har opparbeidet seg skinner gjennom hele kvelden. Alle ser dritkule ut, og alle lever seg inn i hver eneste beat, melodi og tekstlinje som blir levert.
Prophets of Rage har forståelig nok for vane å avslutte med monsterhiten Killing in the Name of, men i kveld fikk det fantastiske Oslopublikummet servert en aldri så liten eksklusiv encore i Bombtrack som takk for god oppslutning. Vel fortjent.
Det er konserter som det her som setter andre strålende konserter i skyggen, og jeg beklager om jeg har utelatt noen viktige detaljer. Vanligvis pleier jeg å notere underveis, men i kveld var jeg for opptatt med andre ting.
Alle foto: Per-Otto Oppi Christiansen
