Foto: Aksel Emil Korsmo

Måkeskrik er godt i gang, og det som var en pangstart på andredagen av Thea & The Wilds ble fulgt opp så til gangs av I Am K. Som ett av fire lokale band på plakaten, og som de godt skolerte musikerne som de er, så stråler gjengen fra scenen. Spesielt imponerende er vokalist Oda Ulvøy, som med sin stemmeprakt når de lyse tonene lekende lett, samtidig som hun er kul og engasjerende på scenen. Samspillet de andre musikerne imellom er også forfriskende godt, og det skinner lett igjennom at dette er gode venner som har det gøy sammen.

Åpningssporet Stars, hentet fra bandets første fullengder Humans, sitter som et skudd, og oppfølgeren I Come Alive holder nivået oppe. Livet foran scenen er som det pleier, avslappet og koselig, men I Am K lar seg ikke affisere av det lave engasjementet.
Størsteparten av katalogen til I Am K er god, selv om det finnes noen litt svakere låter i materialet. Heldigvis trøkkes det på hele veien, og rolige låter som Run Away får tilført et sterkt klimaks som hjelper til med å holde det interessant. Det er også morro å se at klassikeren fra deres tid under navnet Kelvin, Strobelights, fortsatt er på setlisten. Den er ikke deres sterkeste låt, men den funker meget godt live.

Også denne gangen blir det litt kluss med teknikken, men det løses fort, og det låter bra når alt er i orden. Det er i det hele tatt mye positivt å trekke frem fra denne konserten, og om en som meg har sett I Am K tidligere, så er det lett å se at bandet er i stadig utvikling. Det mangler fortsatt litt for å nå de helt store høydene, men den jobben må nok gjøres i studio. Som konsert er dette derimot meget godt levert. Publikum koser seg, og alt er som det skal være på Måkeskrik.