Foto: Pål Rygh


DumDum Boys skal få avslutte første dag på årets Nebbenfestival, og det er ganske fullt foran scena da teppet faller. Stemninga er god fra start og de kjører i gang med En vill en. Lyden sitter som støpt. Vi får en tydelig vokal og deilige gitarriff.

DumDum Boys har spilt sammen siden 1979, da de fortsatt spilte under navnet Wannskrækk. Et navnebytte, dialektbytte og både flere album og tiår senere står de altså her, på Nebbenfestivalen i Lillestrøm, og viser at de fortsatt kan sine saker. De eier scenen!

Når vi får Takke faen er det innmari behagelig å høre på, og folk synger med. Litt etter kommer En vakker dag som passer perfekt nå som sola har gått helt ned og det er mørkt.
«Er det bare meg / Eller ble det brått mørkt her / Solnedgangen kom så altfor nær»
Det er en finfin låt, lyden er behagelig, vokalen er bra og stemningen er herlig. Lyden sitter som støpt, og hittil er det den fineste låta.

Prepple Houmb spør om publikum er slitne og vil hjem, og foreslår vi heller tar en tur på kino. Med det innleder han Englefjes, som iallfall gamle fans nok vet ble bruk i filmen Døden på Oslo S. Publikum synger og danser med, og man kan mildt sagt kalle dette en publikumsfavoritt. Låta avsluttes til full jubel, plystring og applaus.

Bassist Aslak Dørum får slippe til på mikrofonen, og forteller oss en liten historie om trommeslager Sola Jonsen, som skal ha levd sine første år rett borti høgget og hatt tidligere LSK-spiller Tom Lund som forbilde. Da Jonsen skal ha kommet tilbake for å oppsøke Tom Lund møtte han i stedet en pike med blonde fletter som han forelsket seg i. Denne «piken» skal visstnok være til stede i kveld, og bakgrunnen for Tid og sted, som er en av de to nyeste låtene til DumDum Boys og som vi nå for høre live.




Etter Kald dag i helvete blir det helomvending. Scenen er med ett mørk, bortsett fra dempet blått lys og et skjevt kors i bakgrunnen. Noen i publikum holder opp lightere da musikken starter, og stemningen er nesten magisk når vi får en fortryllende vakker framføring av Tyven tyven. Dette er sånne øyeblikk man husker.

Lyden sitter fortsatt som støpt når vi får Slave, med en helt sinnsykt bra perkusjon. Det blir allsang underveis, og låta avsluttes med et veldig rått instrumentalparti. Videre får vi Lunch i det grønne som også fremkaller allsang, og stemninga er så innmari på topp! Publikum er helt med, og DumDum Boys viser at de fortsatt holder koken etter alle disse årene.

Publikumsfavoritter som Enhjørning og Metallic Hvit kommer på rad og rekke, før DumDum Boys går av scenen 15 minutter før annonsert konsertslutt. Det tar ikke lange stunden før de er tilbake igjen, og avslutter det siste kvarteret med å først roe ned med Idyll, før de kjører hardt med en røff og råtøff Møkkamann.

Vi har fått presentert låter fra nesten hele katalogen da DumDum Boys til slutt avslutter med det jeg vil påstå er publikumsfavoritt nummer 1; Splitter Pine. Det er en nydelig sommerkveld, DumDum Boys står på scenen og holder trøkket oppe slik de har gjort gjennom hele konserten. Publikum danser og spretter, og vi alle synger oss nesten hese. Det kan ikke bli så veldig mye bedre enn dette!