På det fullsatte Bok & Blueshuset på Notodden spilte gitaristen fra Skogbygda smakebiter fra sitt kommende album, samt noen gamle låter i nye versjoner. Som backingband på Sitt nye jeg bruker han Lucky Lips, som er mest kjent for å spille bluegrass og å ha Malin Pettersen som vokalist. Vi fikk ingen forklaring på hvorfor Malin ikke var med på denne halvannen time konserten, men vikaren Anne Marit Bergheim fra Katzenjammer gjorde en god jobb på koring og kassegitar.

Rocka blues har vært stilen på de fleste av platene til Amund Maarud (38). På den nye, som skal lanseres i oktober med en stor turné, går han en del nye veier. Lydbildet er mer lavmælt og dempet, og mange låter er akustiske, men vi får like mye dynamikk som før. Lucky Lips, som også har spilt inn plater og gitt dem ut på Maaruds studio/label (Snaxville), består av noen dyktige instrumentalister. Jeg vil spesielt trekke fram Stian Jørgen Sveen på steel/gitarer og Even Reinsfelt Krogh på banjo.

Maarud begynte solo og akustisk der han sang lyst og flott. Dette var en av mange låter som ikke ble introdusert med tittel, og jeg antar bare hva de to neste heter. Med Lucky Lips spilte han den medrivende, fengende og intense If You Should Have A Chance Of Heart, som bød på en fin lapsteelsolo. Spend Some Time With You er luftig pop med slidegitar og banjoplukking.

Han fortalte at Daydream handler om ei barndomsvenninne som begikk selvmord. Denne bluesaktige balladen er hardtslående, komplett med pedal steel og en lang Maarud-solo. Perfect Stranger var en av tre countryduetter med Bergheim, med en glimrende solo. Indian Butterfly er eneste låt som er utgitt så langt. Fengende, sommerlig roots-pop.

Maarud spilte også noen av sine gamle låter sammen med Lucky Lips, (bl.a. Derailed) og Blake Mills-låta If I'm Unworthy. Mer interessant var en sang han har skrevet med Jace Everett til det nye albumet (My Guitar) og den vakre countryduetten Going Home, som er Maaruds engelske tekst til et dikt av Lars Saabye Christensen: Nedenom og hjem. Mellom låtene var han spøkefull og framsto gjerne som enkel gutt fra landet.

Verre var det med låta han sa var en boogie. Het den Is Your Love? Den hørtes ut som en parodi på John Lee Hooker. Forutsigbar og fæl. Jeg håper den var en spøk! Heldigvis ble den etterfulgt av den løsslupne og fengende poprocklåta Translate My Instructions, som han sa handler om det å få en bruksanvisning som bare er på kinesisk. Eneste ekstranummer var en gospelrocker som muligens heter Carry Me All Through The Night.

Amund Maarud fikk god respons på de nye låtene. De skal være inspirert av Ry Cooder, Little Feat, Robert Plant, Buddy Miller og Seeger Sessions. Det er iallfall mindre blues i hans uttrykk nå, og Lucky Lips briljerte som instrumentalister. Det blir spennende å høre dette samarbeidet realisert på plate!