Foto: Johannes Granseth/Øya
Virkelig hadde fått æren av å være det første bandet som spilte på Amfiet under årets Øyafestival. Ingen oppgave man tar lettvint på, og antagelig den viktigste konserten bandet fra Bodø har gjort så langt i karrieren. Bandet består av Tobias Aamodt (vokal og gitar) , Sondre Lund Johansen (gitar) og Erlend Nygaard (bass). Når de spiller live, har de også med seg Olav Tyssen Bergo (trommer) og Simon Dankertsen (keyboard, gitar, perkusjon og synth).
De har spilt på flere festivaler, men Øya må som sagt kunne sies å være deres største oppdrag til nå. De har bak seg en håndull singler, bl.a. Cecilie, Kor blei vi av, Uansett ka, Ballettdanseren, Storbyangst (som har vært listet både på NRK P3 og NRK P13), og slipper sitt første album i slutten av måneden. Tittel: Lykke til i livet.
De starter med en, for undertegnede, ny låt før de fortsetter med Storbyangst. «Ta noen steg fra det som va/førr å se kem æ e», synger Tobias, og det er nok det Virkelig er i ferd med å prøve å finne ut; hvem er de og hvilken form skal de ta. Kjernen i Virkelig er fremdeles tenåringer, men de er samspilte og beveger seg fint i pop-/rocklandskapet.
Bandet fortsetter med et par nye låter, og sper på med Kor blei vi av. De avslutter settet med to av de fineste norske låtene som er laget de siste årene: Cecilie og Ballettdanseren. Virkelig har blitt noen hakk tøffere siden undertegnede så dem som 17-åringer på Trondheim Calling. Den tøffere siden kler dem. I tillegg tror jeg det er helt nødvendig at de tar’n mer ut både live og på plate. De har fine låter, men faren er at det kan bli for pent og snilt. Det virker også noe uforløst i forhold til det potensialet jeg mener Virkelig har. Når det er sagt, syns det tok seg godt opp utover i settet, og man skal heller ikke se bort fra at det ville vært en annen konsert om de hadde spilt senere på dagen. Det får bli ved en annen anledning, og jeg håper og tror at Virkelig vil dukke opp som et av de større norske navnene på festivaler i framtiden.
Facebook-siden til Virkelig
