Foto: Terje Dokken


Å være på Fever Ray-konsert innebærer mer enn å konsentrere seg om det rent musikalske. Det er nærmest som å være på en teater- eller danseforestilling. Kostymer, laserlys og de teatralske elementene betyr mye for det kunstneriske prosjektet til Karin Dreijer. Man må virkelig bruke sansene når man er på konsert med Fever Ray, og man tar seg i å trekke paralleller til Grace Jones og hennes sceneshow.

Karin Dreijer kommer ut på scenen iført lange hansker, shin pads, og en t-skjorte med påskriften: «I love Swedish girls!» med et rosa kryss over «Swedish». Hun har med seg to vokalister/korister i tillegg til to på trommesett/perkusjon og en på synth. Alle har på seg kostymer, koredamene er kledd som henholdsvis muskelmann og femme fatale.

Musikalsk sett starter settet med en suggererende elektronisk beat i form av An Itch fra fjorårsalbumet Plunge. Det fortsetter i samme stil utover konserten. Rytmisk er det helt fabelaktig med de to perkusjonistene. De greier på en fin måte å utfylle hverandre med trommer og klokkespill av ymse slag. Synthlydene er utstuderte og lekre og Karin og venninnene synger fabelaktig. Karin stemme er full av særpreg, men hvis man likevel skulle driste seg å sammenligne med noen, kan det noen ganger minne om Siouxsie Sioux og støtvis om vår egen Anneli Drecker.

Fever Ray tar oss gjennom flere av låtene fra det siste albumet, i tillegg til gamle favoritter som If I Had a Heart og Keep the Streets Empty For Me. En av de nye låtene heter To the Moon and Back og har en temmelig direkte tekst. Dere får sjekke selv, men det er i hvert fall en meget bra låt, som får publikum med seg. Og publikum ER med, for musikken er medrivende og dansbar.

Hele settet til Fever Ray utstråler først og fremst en høy grad av profesjonalitet og man er ikke det minste i tvil om at showet er grundig gjennomarbeidet. Laserlyset som dukker opp på noen av låtene er for eksempel utrolig virkningsfullt. Skal man likevel være litt kritisk, er det nettopp det at det nesten blir for mekanisk og gjennomarbeidet. Det gjelder for så vidt noe av musikken også, enkelte steder kan man tenke at det er litt metallisk og lite organisk. Dette blir uansett småpirk, for Fever Ray har gitt oss en sterk og god opplevelse fra scenen i Sirkus.



Hjemmesiden til Fever Ray.