Foto: Per Ole Hagen

Klokken to, tidlig torsdag ettermiddag, rusler festivaldeltakerne på Øya rolig ned mot Vindfruen med solen stekende over seg. Stemningen er rolig, folk er avslappet. De venter på dagens første konsert. Snart skal Fieh entré scenen. Først kommer bandet ut, i matchende oransje skjorter, gjør seg klar på scenen, og setter i gang en meandrerende, stemningsfull instrumental passasje.

Musikken starter atmosfærisk, hovedsakelig med perkusjon og trompet i fokus. Lydbildet vokser, volumet øker, rytmen blir stødigere, mer fokusert. Til slutt er hele bandet i full sving, samtidig som Fieh kommer - omtrent hoppende - ut på scenen, og showet er offisielt i gang. De går rett på sak; Synkronisert dans på scenekanten; funky, fengende og drømmende popmusikk stråler umiddelbart utover tøyenparken, og jeg tror samtlige av de oppmøtte i publikummet ikke kan unngå å smile av den energibomben som nettopp traff dem.

Starten på konserten er mildt sagt fantastisk. Lydbildet er rikt og balansert. Bandet er tight, volumet er perfekt. Fieh synger med innlevelse, attitude, og man kan ikke unngå å bli smittet av karismaen på scenen. I omkring tre kvarter er publikum med på en heftig fest i parken, bestående av luftige vokalprestasjoner, sløye rytmer, lekende perkusjon, tunge basslinjer, flytende synth-tepper og upbeat gitar - blant annet.

Veien fra klubbøya til “voksenøya” (som Sofie så pent beskriver det) har i grunnen gått fort, men man skulle ikke tro at de har gjort annet enn å turnere i et tiår eller to. Sofie kommuniserer lett med det stadig voksende publikummet, og klarer faktisk å utføre den ambisiøse, småkleine oppgaven å få publikum til å sette seg på huk og reise seg til musikken - før klokken tre på dagen. Okey, så var det en noe stiv gjeng som fulgte med, men ikke på noe punkt i konserten dabbet energien av. Tvert imot ble det nesten bare mer musikk med tiden. De instrumentale jammene ble heftigere, soloene mer intense, rytmene mer voldsomme. Spesiell kudos må her gis til gjeste-perkusjonist Martin Windstad, som gjennomgående krydra musikken med alt fra Congas til Gong - et perfekt live-tilskudd.

Dette var rett og slett et heftig show. Den kustusen som Fieh viste på Vindfruen ga gjenklang i hele parken, og den gjengen som ruslet ned mot scenen klokka to, hoppet omtrent tilbake igjen etter konserten var ferdig.