Foto: Anne-Marie Forker

Som om Morticia Addams selv har tatt turen til Øyafestivalen, flyter nærmest Chelsea Wolfe ut på Sirkusscenen denne ettermiddagen. Med sin atmosfæriske og seige gothiske rock, er hun ledende innen sin sjanger, og etter denne opptredenen er det lett å forstå hvorfor.

Men en iskald belysning, er vinden som siver gjennom teltet med på å sette stemningen. Mørket som omringer scenen er helt nødvendig for at denne konserten skal bli effektfull, så at Wolfe har blitt satt på nettopp denne scenen er neppe tilfeldig. Hele rammen står i det hele tatt utmerket til musikken, og det er lett å la seg suge inn i den mørke avgrunnen. Blytunge Spun, og Survive, med sin drivende gode oppbygging låter spesielt godt i settet. Det er flere låter jeg kunne trukket frem, men disse gjorde et ekstra inntrykk.

Det går seint, og det er ikke for alle, men om en lar seg forføre, er konserten nærmest hypnotisk i sin effekt. Det kreves litt for å opprettholde oppmerksomheten konserten gjennom, og jeg får aldri de helt store følelsene rundt det som skjer, men alt i alt så presenterer Chelsea Wolfe musikken sin på en meget god måte.